Håndfestning
I Christian 3.s håndfestning står det i den såkalte Norgesparagrafen at «Fordi Norges rike nå er så forringet, både av makt og formue, og Norges innbyggere ikke alene har råd til å underholde en herre og konge, er samme rike forbundet til å bli hos Danmarks krone til evig tid. Flesteparten av Norges riksråd, spesielt erkebiskop Olav, som er det største hodet der i riket, har nå to ganger i løpet av en kort tid, med mesteparten av riksrådet, gått imot forpliktelsene til Danmarks rike. Da har vi derfor lovet og sagt til Danmarks riksråd og adel at dersom den allmektige Gud har ment det slik at vi skal ha Norges rike, eller noen av de tilhørende landsdeler, slott, land eller sysler, under vår lydighet, skal det heretter være og bli under Danmarks krone, slik som de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne. Norge skal heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men være en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.»
Av /Tom Jersø, Rigsarkivet.
Lisens: CC BY SA 2.0
Sikkerhetsparagrafen
Et eksempel på en håndfestning er Magna Carta, som den engelske kongen Johan uten land måtte avgi 15. juni 1215 etter at aristokratiet gjorde opprør mot kongen. Paragraf 61 i Magna Carta, den såkalte sikkerhetsparagrafen, gav baronene begrenset rett til å gjøre opprør mot kongen dersom han ikke oppfylte pliktene sine.
Av /British Library.

Håndfestning er et dokument som inneholder en valgkonges plikter mot sine undersåtter, særlig riksrådet og høyere stender, som han måtte besegle for å bli valgt. Da eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660/1661, bortfalt ordningen med håndfestning.

Faktaboks

Etymologi
etter middelhøytysk hantvesteninge, jevnfør norrønt handfesta, ‘tilsikre ved håndslag’

Historikk

Den første håndfestning i Danmark ble gitt av Erik Glipping i 1282, da stormennene tvang ham til å love at det årlig skulle holdes møte av rikets stormenn, at ingen måtte fengsles uten dom unntatt hvis han ble grepet på fersk gjerning, og at kongen ikke skulle dømme noen uten når vedkommende hadde nektet å møte for herreds- eller landsting etter lovlig stevning.

Fra og med Christoffer 2s valg til konge i 1320 måtte kongen utstede en håndfestning på forhånd; håndfestningen ble et vilkår for kongevalget og et uttrykk for stormennenes makt i forholdet til kongen.

Den første norske håndfestningen var Christian 1s fra 3. juli 1449. Den sprang ut av striden om den norske tronen mellom Christian og den svenske Karl Knutsson Bonde i 1448-1450. Håndfestningen var et viktig steg i det norske riksrådets politikk for å gjøre Norge om fra et arve- til et valgrike på linje med Danmark og Sverige. Også Karl Knutsson utstedte en egen norsk håndfestning. Både Hans og Christian 2 utstedte en felles håndfestning for Danmark og Norge, mens Frederik 1 utstedte en egen norsk i 1524, som også ble den siste egne norske håndfestningen. Etter statsomveltningen i 1536/1537 utstedte unionskongene håndfestninger på grunnlag av å være valgt av det danske riksrådet til konge over både Danmark og Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg