Rudolf Keyser var en norsk historiker. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av historiefaget i Norge, og som opphavsmannen bak den såkalte «innvandringsteorien»; en teori om at nordmennene etter siste istid hadde innvandret til Norge fra nord og øst, og dermed var en annen folkegruppe enn danskene og svenskene, som hadde kommet fra sør.

Keyser oppholdt seg i årene 1825–1827 med stipend på Island for å studere norrønt. I 1828 ble han dosent, i 1829 lektor i historie og statistikk, og i 1837–1862 var han professor i historie ved Universitetet i Oslo. Fra 1828 til han tok avskjed som professor 1862, styrte han også Oldsaksamlingen, utgav den første katalogen over den, og ordnet den etter arkeologen Christian Thomsens tredeling i stein-, bronse- og jernalder.

Keyser var grunnleggeren av en selvstendig historisk granskning i 1800-tallets Norge, og den første som gav undervisning i norrønt språk. Blant hans første elever var Peter Andreas Munch.

Keysers første vitenskapelige arbeid var avhandlingen Om Nordmændenes Herkomst og Folkeslægtskab (1839), et programskrift for det nasjonale gjennombrudds menn. Her utviklet han en teori, som allerede Gerhard Schøning hadde vært inne på, om at den nordiske stamme er innvandret fra nord, men i Sverige og Danmark er blitt oppblandet med tyske germaneregoter»). I 1847 holdt Keyser forelesninger om Nordmændenes Videnskabelighed og Literatur i Middelalderen (først trykt i Efterladte Skrifter). Forelesningene er den første samlede norrøne litteraturhistorie. Her hevdet han at hele den norrøne litteratur er norsk, ikke fellesnordisk. Med disse to verkene ble Keyser grunnlegger av «den norske historiske skole».

I andre avhandlinger gav Keyser en systematisk fremstilling etter de gamle kilder av norsk religion, statsforfatning, rettsordning og privatliv før Kalmarunionen (1397). Det meste av disse avhandlingene ble først utgitt etter hans død. Det samme gjelder hans forelesninger over Norges Historie, som var ferdige til 1340, men ble ført videre til 1387 og utgitt av Oluf Rygh. Bare i ett av sine verker gikk Keyser utover selvstendighetstiden: Den norske Kirkes Historie under Katholicismen (2 bind, 1856–58). For unionstidens vedkommende har han her også tatt med den politiske historien.

Keysers grunnsyn på Norges gamle historie, som Peter Andreas Munch sluttet seg til i hovedsak, bygger på helt selvstendig granskning. Keyser mente at sagatiden endte i et sentralisert enevelde som tynte folkets politiske interesse, og i motsetning til Danmark og Sverige maktet ikke Norge i høymiddelalderen å frembringe en selvstendig lensadel. Derfor mistet riket sin selvstendighet da det mistet sin konge. Dette synet er nok forlatt; men problemstillingen innledet en lang rekke fruktbare studier over norsk middelalder.

Keyser utgav også, til dels sammen med andre, flere norrøne skrifter. Den mønstergyldige utgave av Norges gamle love i 3 bind (til 1387), utgitt i årene 1846–1849 sammen med Munch, gjør fremdeles full tjeneste.

Rudolf Keyser var bror av teologen Christian Nicolai Keyser.

  • Andersen, Per Sveaas: Rudolf Keyser : embetsmann og historiker, 1960, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.