Striden om Sønderjylland var opp igjennom middelalderen og nyere tid en kamp mellom fyrster og adelsmenn, men i pakt med den nasjonale bevegelsens fremvekst i Europa ble denne situasjonen radikalt endret omkring 1840. Det oppstod en dansksinnet folkebevegelse i nord og en tysksinnet i sør. De dansksinnede gikk ved store manifestasjoner i 1843 og 1844 inn for lokalt selvstyre under den danske krone, mens de tysksinnede ønsket sammenslutning med Holstein innenfor Det tyske forbund.
I 1848 gjorde holsteinerne opprør mot det danske styret og fikk militær støtte av Preussen. Den slesvigske krig endte med Danmarks seier ved Isted i juli 1850 og befestet den danske konges stilling som hertug over Schleswig og Holstein, men han måtte love ikke å knytte Sønderjylland nærmere til Danmark enn Holstein. Forsøk på å få i stand en felles forfatning for hele det danske riket på dette grunnlag førte ikke frem.
I november 1863 ble det i København vedtatt en forfatning som, tross løftet 13 år tidligere, skapte en nær forbindelse mellom Danmark og Schleswig, men holdt Holstein utenfor. Et nytt opprør i Holstein i januar 1864 fulgte, og denne gang grep Preussen og Østerrike inn med kraft. Danskene led et knusende nederlag i den dansk-tyske krig ved Dybbøl Banke i april 1864, og den danske kongen måtte ved freden i Wien 30. oktober samme år overdra alle sine rettigheter i Schleswig og Holstein til kongen av Preussen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.