Erkebiskop Olav Engelbrektssons segl.

Olav Engelbrektssons segl av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Olav Engelbrektsson var Norges siste erkebiskop.

Olav Engelbrektsson ble trolig født i Trondenes. Han tok magistergraden i Rostock i 1507, ble dekanus ved domkapitlet i Nidaros i 1515 og ble erkebiskop i 1523.

Som erkebiskop og formann i riksrådet forsøkte han å bevare den norske kirke mot reformasjonen og å hevde norsk selvstendighet. Han fikk hindret Frederik 1s kroning i Norge og at hans sønn Christian (senere Christian 3) ble hyllet som norsk arveherre. I 1529 tok Olav kontakt med den fordrevne Christian 2 og støttet dennes forsøk på å vinne tilbake Norge i 1531.

Etter Frederik 1s død i 1533 og under grevefeiden som fulgte, tok Olav kampen opp igjen for norsk selvstendighet. Målet var å få et selvstendig Norge under en egen, katolsk konge, nemlig Christian 2s svigersønn Frederik av Pfalz. De fleste danske herrer i riksrådet gikk derimot inn for den protestantiske Christian 3 som norsk konge; dette var bakgrunnen for at Olav under et forhandlingsmøte i Trondheim i januar 1536 lot Vincens Lunge drepe og de øvrige arrestere. Det lyktes ikke Olav å få i stand en norsk folkereisning, og den lovede hjelp fra keiser Karl 5 uteble også. 1. april 1537 måtte han derfor rømme fra Norge, og døde året etter i Lier i Nederlandene (Belgia).

Hans verdifulle arkiv ble overført til Norge i 1830 og oppbevares nå i Riksarkivet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.