Christoffer av Bayern

Christoffer av Bayern var konge i Danmark i perioden 1440–1448, i Norge i perioden 1442–1448, og i Sverige i perioden 1441–1448. Han var sønn av pfalzgrev Johan av Neunburg-Oberpfalz, titulær hertug av Bayern, og Katarina, søster av Erik av Pommern.

Christoffer ble innkalt av de danske stormenn mot Erik av Pommern, valgt til riksforstander i 1439 og til konge i 1440. Han forente igjen de tre nordiske landene, men oppgav enhetsstaten som Margrete og Erik hadde arbeidet for, og foreningen var nå bare en personalunion.

Om Christoffers korte regjering vet man ikke meget. Riksrådets innflytelse synes å ha vært bestemmende i Danmark og til dels i Norge, om enn Christoffer ble beskyldt for å ha innført tyskere. Sverige ble hensynsfullt behandlet, men allmuen gav ham skylden for den herskende hungersnød («barkekongen»). Mot hansestedene var Christoffer i det hele velvillig stemt og motarbeidet i slutten av sin regjeringstid det norske riksråds bestrebelser for å innskrenke deres handelsvelde i Norge.

Særlig viktig ble hans privilegiebrev for rostockerne i Oslo og Tønsberg i 1447, som han utstedte på egen hånd uten riksrådets vitende. I sitt ekteskap med Dorothea av Brandenburg hadde han ingen barn. Dorothea giftet seg senere med Christian 1.