Ingebjørg Håkonsdatter

Faktaboks

Ingebjørg Håkonsdatter

Ingeborg Håkonsdotter

Født
1301
Død
17. juni 1361
Ingebjørg opptrer i kildene siste gang 28. juni 1360. Hun skal ha dødd 17. juni, sannsynligvis året etter.
Hertuginne Ingebjørgs segl. Seglets innskrift er Ingiburgis dei gracia ducisse sweorum («Ingebjørg med Guds nåde hertuginne av Sverige»).
Av /Carl Fredrik Lindberg .

Ingebjørg Håkonsdatter var en norsk kongsdatter og svensk og dansk hertuginne. Hun var datter av kong Håkon 5 Magnusson og Eufemia.

Norsk kongsdatter og svensk hertuginne

Ingebjørg Håkonsdatter var Håkon 5s eneste ektefødte barn og ble fra fødselen brukt som en politisk brikke. Tronfølgeloven ble endret i 1302 slik at ektefødt datters ektefødte sønn ble flyttet opp på tredje plass i arverekken og ektefødt datter på sjuende plass. Det var første gang at norsk tronfølgelov åpnet for en regjerende dronning, og valg av ektefelle fikk derfor enda større politisk betydning.

Politisk brikke

Håkon 5. var involvert i den nordiske maktkampen, der striden om makten i Sverige mellom kong Birger Magnusson og hans to hertugbrødre, Erik Magnusson og Valdemar Magnusson, stod sentralt. Trolovingene for Ingebjørg skiftet i tråd med farens allianser.

Ingebjørg ble gift i 1312 med hertug Erik Magnusson, mens hennes kusine Ingeborg, datter av Håkon 5s bror Eirik Magnusson, ble gift med hertug Valdemar. Etter at kong Birger hadde ryddet sine brødre Erik og Valdemar av veien i det såkalte Nyköpings gästabud vinteren 1317/18, ble enkene kjørt frem som samlingsfigurer av hertugenes tilhengere. Kong Birger flyktet, og Ingebjørgs og Eriks sønn Magnus Eriksson ble valgt til svensk konge 8. juli 1319, to måneder etter at han også hadde arvet Norge etter morfaren, Håkon 5.

Kongsmor

Som kongsmor og for Norges del med egen arverett til tronen fikk Ingebjørg en fremtredende posisjon i både Norge og Sverige, men uten formell plass i riksstyret. Men stormennene klaget over maktmisbruk og så henne som redskap særlig for den danske ridderen Knut Porse. Ingebjørg forsøkte å tilrive seg selvstendig innflytelse på riksstyret for å videreføre hertug Eriks nordiske politikk, nå i sønnen kong Magnus' navn.

Med festningen Varberg i Nord-Halland som hovedsete søkte hun og Knut Porse sammen en krets adelsmenn å vinne Skåne. Ledende menn i både Norge og Sverige må ha opplevd at de var i ferd med å miste politisk kontroll som følge av handlingene til hertuginnen og Knut Porse. For å sikre den aristokratiske kontrollen med riksstyret ble det utnevnt en riksforstander, og Ingebjørg ble satt helt på sidelinjen i det daglige styret gjennom kupp, i Sverige i 1322 og i Norge året etter da Erling Vidkunnsson ble utnevnt til riksforstander med tittelen "drottsete".

Dansk hertuginne

Da Knut Porse hadde blitt hertug over de danske landskapene Sør-Halland og Samsø, kunne han og Ingebjørg gifte seg i 1327. Da Knut Porse døde 1330, måtte Ingebjørg forsvare det danske lenskomplekset som han hadde etterlatt deres to små sønner, Håkon og Knut. Dermed ble hun involvert i forviklingene i Danmark under riksoppløsningen, og siden under Valdemar Atterdags gjenreising av den danske kongemakten.

Ingebjørgs sønner med Knut Porse døde begge i 1350. Hun brukte sin danske tittel så sent som i 1352, selv om hun hadde mistet kontrollen over Halland og Samsø allerede i 1344. Etter halvbrødrenes død fikk uansett kong Magnus, som Ingebjørgs arving, økt interesse for å engasjere seg i dansk politikk.

Ingebjørg opptrer i kildene siste gang 28. juni 1360. Hun skal ha dødd 17. juni, sannsynligvis året etter. Vi vet ikke hvor hun døde eller hvor hun ble gravlagt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Skeie, Tore: Jomfruen fra Norge, Spartacus, 2012.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg