En stattholder var en embetsmann som på vegne av en hersker styrte en provins eller et landområde (ofte kalt lydrike) som var underlagt denne i utgangspunktet fremmede makten. Stattholderen var herskerens stedfortreder, noe som innebar at stattholderen var en utsending med embetsfullmakt direkte fra herskeren.
Faktaboks
- Etymologi
- tysk «stedfortreder»
- Også kjent som
-
statholder, stadtholder, statthaldar
Begrepet stattholder ble brukt om denne embetsfunksjonen i tysk- og skandinavisktalende områder. I disse områdene har dermed også uttrykket blitt anvendt om tilsvarende provinsbestyrere (guvernører) i eldre tider, som i Romerriket.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.