En stattholder, (av betydningen 'stedfortreder'), er en embetsmann som på fyrstens vegne står i spissen for et lands eller en provins' styre. I 1572 ble det opprettet et stattholderembete i Norge som bestod, med avbrudd, til 1771. Ifølge instruksen av 1574 skulle stattholderen kontrollere forvaltningen og være kontaktleddet mellom allmuen og øvrighetspersoner (embetsmenn) i Norge og sentralstyret i København. Ved krigsutbruddet i 1807 ble stattholderstillingen besatt på nytt.
I perioden 1814–1856 stod stattholderen, på den norsk-svenske konges vegne, i spissen for den norske regjering og var samtidig øverstkommanderende for den norske hær. Embetet ble formelt opphevet i 1873.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.