En stattholder, (av betydningen 'stedfortreder'), er en embetsmann som på fyrstens vegne står i spissen for et lands eller en provins' styre. I 1572 ble det opprettet et stattholderembete i Norge som bestod, med avbrudd, til 1771. Ifølge instruksen av 1574 skulle stattholderen kontrollere forvaltningen og være kontaktleddet mellom allmuen og øvrighetspersoner (embetsmenn) i Norge og sentralstyret i København. Ved krigsutbruddet i 1807 ble stattholderstillingen besatt på nytt.
I perioden 1814–56 stod stattholderen, på den norsk-svenske konges vegne, i spissen for den norske regjering og var samtidig øverstkommanderende for den norske hær. Embetet ble formelt opphevet i 1873.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.