Drottsete var opprinnelig tittel på den hirdmannen som hadde ansvaret for den kongelige husholdningen. Senere ble drottseten rikets øverste sivile embetsmann.
Ennå i Magnus Lagabøtes hirdskrå fra slutten av 1200-tallet opptrer drottseten bare som hirdembetsmann med rang under kansler, stallare og merkesmann. I Danmark fremtrer imidlertid drosten som riksembetsmann allerede under Valdemar Sejr på første halvdel av 1200-tallet. Først i unionstiden ble drottsete riksembetsmann i Norge, og fungerte da som riksforstander dersom den regjerende fyrsten var mindreårig, eller når unionskongen var fraværende. Embetet ble aldri fast, slik som kanslerens, det ble ofte stående ubesatt i årevis, for så igjen å bli besatt på uttrykkelig forlangende fra norsk side.
Den første som bar drottsete-tittel (i sistnevnte betydning) i Norge var Erling Vidkunsson (1323–1332), og den siste var Sigurd Jonsson, utnevnt i 1439. Dronning Margrete lot drottsete-embetet stå ubesatt i alle sine tre riker. At Erik av Pommern fulgte samme politikk, var en av årsakene til opprøret mot ham i Sverige. I Danmark og Sverige fortrengtes navnet i senmiddelalderen av hoffmester.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.