Drottsete var opprinnelig tittel på den hirdmannen som hadde ansvaret for den kongelige husholdningen. Senere ble drottseten rikets øverste sivile embetsmann.
Ennå i Magnus Lagabøtes hirdskrå fra slutten av 1200-tallet opptrer drottseten bare som hirdembetsmann med rang under kansler, stallare og merkesmann. I Danmark fremtrer imidlertid drosten som riksembetsmann allerede under Valdemar Sejr på første halvdel av 1200-tallet. Først i unionstiden ble drottsete riksembetsmann i Norge, og fungerte da som riksforstander dersom den regjerende fyrsten var mindreårig, eller når unionskongen var fraværende. Embetet ble aldri fast, slik som kanslerens, det ble ofte stående ubesatt i årevis, for så igjen å bli besatt på uttrykkelig forlangende fra norsk side.
Den første som bar drottsete-tittel (i sistnevnte betydning) i Norge var Erling Vidkunsson (1323–1332), og den siste var Sigurd Jonsson, utnevnt i 1439. Dronning Margrete lot drottsete-embetet stå ubesatt i alle sine tre riker. At Erik av Pommern fulgte samme politikk, var en av årsakene til opprøret mot ham i Sverige. I Danmark og Sverige fortrengtes navnet i senmiddelalderen av hoffmester.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.