Drottsete, opprinnelig tittel på den hirdembetsmann som hadde ansvaret for den kongelige husholdning, senere rikets øverste sivile embetsmann. Ennå i Magnus Lagabøtes hirdskrå opptrer drottseten bare som hirdembetsmann med rang under kansler, stallare og merkesmann, mens drosten fremtrer som riksembetsmann i Danmark allerede under Valdemar Sejr. Først i unionstiden blir drottsete riksembetsmann i Norge, og fungerer da som riksforstander dersom den regjerende fyrste er mindreårig eller når unionskongen er fraværende. Embetet blir aldri fast som f.eks. kanslerens, det blir ofte stående ubesatt i årevis, for så igjen å bli besatt på uttrykkelig forlangende fra norsk side.

Den første som bar drottsete-tittel (i sistnevnte betydning) i Norge var Erling Vidkunsson (1323–32), den siste var Sigurd Jonsson, utnevnt 1439. Dronning Margrete lot drottsete-embetet stå ubesatt i alle sine tre riker. At Erik av Pommern fulgte samme politikk, var en av årsakene til opprøret mot ham i Sverige. I Danmark og Sverige fortrengtes navnet i senmiddelalderen av hoffmester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.