Rikskansler, tittel for den tyske førsteminister 1871–1945. I det tyske keiserrike (1871–1918) var rikskansleren øverste sjef for statsforvaltningen. Han var utnevnt av keiseren og kontrasignerte som den eneste ansvarlige riksminister de forordninger som ble utstedt av keiseren i rikets navn, uten innblanding fra riksdagens side.

Den første rikskansler var Otto von Bismarck, «jernkansleren». Etter Weimargrunnloven 1919 skulle rikskansleren, som sammen med riksministrene dannet riksregjeringen, utnevnes og avskjediges av rikspresidenten. Både rikskansleren og riksministrene måtte ha riksdagens tillit.

Etter Paul von Beneckendorff Hindenburgs død 1934 slo Hitler funksjonene som rikskansler og statsoverhode sammen, og kalte seg offisielt «Fører og rikskansler». Etter 1949 har Vest-Tysklands, fra 1990 Tysklands, førsteminister hatt tittelen forbundskansler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.