Løve, heraldisk symbol. Begrepet 'løve' brukes i heraldikken når figuren vises i profil. Er ansiktet vendt mot tilskueren brukes begrepet 'leopard', selv om dyret ellers er gjengitt på samme måte. Løven er et av de mest brukte heraldiske symboler og den gjengis tradisjonelt i 15 forskjellige positurer, som alle kan blasoneres; for eksempel rampant, som betyr oppreist. Løver er også ofte brukt som skjoldholdere i mer komplisert heraldikk, som det svenske og britiske kongevåpen. Også deler av løven, som hode, ansikt, hale og pote, kan inngå i våpenskjold.

Hannløven er et majestetisk og virilt dyr og ble i Midtøsten tidlig brukt som et symbol på herskeren. Den kjennes som herskersymbol siden 4000 f.Kr., og i Bibelen nevnes flere ganger løven som symbol for styrke. Også i Europa og Norden finner man tidlig løven brukt som herskersymbol, og i et nå forsvunnet syrisk manuskript fra 400-tallet fantes et bilde av Gud som hilste til og ble hilst av en stor løve. Da heraldikken ble utviklet på 1100-tallet tok en rekke våpenførende personer i bruk løven i sitt våpen. Den første som førte løven som heraldisk symbol, var kanskje Geoffrey Plantagenet, greve av Anjou, som førte løven 1127.

Kongene av Norge, Sverige, León og Böhmen førte løver i sitt våpen, mens kongene av Danmark og England førte leoparder. Andre kjente personer som førte løver, var grevene av Anjou, Holland, Cornwall og Leicester. Fra Norge kjennes løver som våpen eller seglbilde for kong Sverre og hans etterkommere og for hertug Skule. Også en rekke adelsmenn førte i middelalderen løven, bl.a. drottseten Erling Vidkunsson. Slekten Smør førte et leopardansikt. Også distrikter førte løver, som Jemtland og Orkenøyene. Løver eller deler av løver er også anvendt i kommunal heraldikk, mest kjent er kanskje Malmös leopardansikt.

De dansk-norske kongene lot ofte deler av sine løvevåpen inngå i våpnene til sine utenomekteskapelige barn, som f.eks. Gyldenløve. Det er også ellers kjent at en del av løvevåpenet er gitt som et ekstra hederstegn til fortjente undersåtter.

Foruten Norge inngår løver eller leoparder i ulik form og med ulike atributter i dag i riks- eller statsvåpnene til Danmark (tre blå løver (leoparder) på gull bunn, bestrødd med hjerter, samt to blå løver på gull bunn for hertugdømmet Slesvig), Sverige (Folkungeløven i felt 2 og 3), Finland (med sverd, tråkkende på en sabel), Estland (tre blå løver på gull bunn, avledet av Danmarks våpen), England (tre gull leoparder på rød bunn), Skottland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Spania (Leons purpur løve på sølv bunn), Tsjekkia, Bulgaria, samt de tyske delstatene Pfalz, Hessen m.fl. En rekke adelsslekter fører også løver som eneste eller en av flere våpenfigurer i sine våpenskjold, som for eksempel den svenske slekten Lejonhufvud/Lewenhaupt (tre løvehoder) og den dansk-norske Løvenskiold (en oppreist sølv løve på blå bunn), hvis navn begge er avledet av slektens våpenmerke. – Se illustrasjoner til riksvåpnene under de enkelte land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.