Folkungene, svensk stormanns- og kongsætt i middelalderen. I Erikskrøniken og i svenske, danske og islandske annaler betegner navnet en stormannsgruppe i Mälarlandskapene, særlig i Uppland. Som opphavsmann nevner Erikskrøniken en Folke jarl, trolig han som falt 1210 i kamp med Sverker Karlsson. Folkungene nevnes også som opprørere mot Birger jarl 1251 og Magnus Ladulås 1280. De omtales ikke i senere kilder fra middelalderen.

Benevnelsen folkungeætten er i eldre historieskriving også blitt brukt om Birger jarls ætt. Olaus Petri (1493–1552) var den første som brukte navnet på denne ætten, og denne uriktige tradisjon fikk senere hevd. Birger jarl (død 1266) var gift med søster av kong Erik Eriksson. Birger hadde den virkelige makt i hans regjeringstid. Birgers sønn Valdemar ble konge ved Eriks død 1250, og slekten satt med kongemakten til 1363. Slekten regjerte også i Norge 1319–87 (Magnus 7 Eriksson, Håkon 6 Magnusson og Olav 4) og i Danmark 1375–87 ved Olav (som dansk konge kjent som Oluf 2).

I nyere historieforskning omtales Birger jarls ætt oftere som Bjälboætten. Gjennom giftermål på tvers av landegrensene kom Bjälboætten til å forberede de nordiske unionene i senmiddelalderen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.