Håndfestning
Under Christian 3. ble Norge politisk underordnet Danmark. Norske historikere har karakterisert landet som et dansk «lydrike». I Christians håndfestning (kontrakten mellom ham og det danske riksrådet) står det i den såkalte Norgesparagrafen at «Fordi Norges rike nå er så forringet, både av makt og formue, og Norges innbyggere ikke alene har råd til å underholde en herre og konge, er samme rike forbundet til å bli hos Danmarks krone til evig tid. Flesteparten av Norges riksråd, spesielt erkebiskop Olav, som er det største hodet der i riket, har nå to ganger i løpet av en kort tid, med mesteparten av riksrådet, gått imot forpliktelsene til Danmarks rike. Da har vi derfor lovet og sagt til Danmarks riksråd og adel at dersom den allmektige Gud har ment det slik at vi skal ha Norges rike, eller noen av de tilhørende landsdeler, slott, land eller sysler, under vår lydighet, skal det heretter være og bli under Danmarks krone, slik som de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne. Norge skal heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men være en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.»
Av /Tom Jersø, Rigsarkivet.
Lisens: CC BY SA 2.0

Norgesparagrafen er en vanlig betegnelse på det tredje avsnittet i kong Christian 3.s håndfestning av 1536. I Norgesparagrafen står det blant annet at Norge skulle opphøre å være selvstendig rike, men for fremtiden være underordnet Danmarks krone på linje med de danske landskapene.

Norgesparagrafen innleder – sammen med avskaffelsen av det norske riksrådet og nedleggelsen av den norske katolske kirkeprovinsen – den såkalte lydriketida i norsk historie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg