Halmstad-recessen, den håndfestning kong Hans undertegnet i Halmstad 1483 og som bl.a. skulle sikre det norske riksråd større innflytelse enn før. I siste artikkel (§ 51) slås det fast at Hans ikke kunne kreve noen statsinntekter fra de norske lenene for tiden fra farens død og til han ble kronet i Norge. Det viser riksrådets krav på suveren myndighet. Den kongelige enerett til å sammenkalle riksrådet ble også brutt ved at det norske riksråd skulle ha lov til å komme sammen en gang hvert annet år for å drøfte rikets «ærender». Retten til å sammenkalle riksrådet fikk erkebiskopen.

Halmstad-recessen har to karakteristiske trekk: 1) Den gjennomførte oppfatningen av de tre rikene som selvstendige riker. Bare kongen var felles, dvs. personalunion. 2) Riksrådene skulle få en sentral og sterk stilling. Halmstad-recessen fikk imidlertid ikke stor praktisk betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.