Hovedbanen

Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning. Den åpnet 1. september 1854, og gikk mellom Oslo (Christiania) og Eidsvoll. Strekningen er 67,8 km lang. Den ble tidlig også kalt Mjøsbanen.

Faktaboks

Også kjent som: Mjøsbanen

Utbygging

Banen ble vedtatt av Stortinget i 1851. Den ble bygd med norsk-britisk kapital, og ble i de fem første årene drevet av de engelske kontraktørene. Fra 1859 overtok det halvoffentlige aksjeselskapet Norsk Hoved-jernbane inntil den i 1926 ble ren statsbane under NSB. Banens stasjonsbygninger, blant disse Hovedbanestasjonen i Christiania, ble tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. En del av Hovedbanestasjonsbygningen ble omkring 1880 inkorporert i Østbanestasjonsbygningen.

Dobbeltspor og elektrifisering

Det ble lagt dobbeltspor fra Oslo til Lillestrøm i 1904. Elektrisk drift ble satt i gang for strekningen Oslo–Lillestrøm i 1927, og videre for hele banen i 1953.

Hovedbanen og Gardermobanen

Da Gardermobanen ble åpnet i 1998–1999 med linjen gjennom Romeriksporten og egen dobbelsporet trasé fra Lillestrøm til Gardermoen og Eidsvoll, ble de fleste tog overført hit. Hovedbanen, som går delvis parallelt med Gardermobanen, ble fortsatt trafikkert av godstog og to lokaltogruter.

Fra 2004 ble persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll nedlagt, og Dal er nå banens endestasjon.