Vingulmark var et landskap ved Oslofjorden i vikingtid og de første århundrene av kristen middelalder. Områdets utstrekning var områdene rundt indre Oslofjord og Østfold til Iddefjorden og Svinesund.

Faktaboks

Etymologi
norrønt Vingulmǫrk, akkusativ form av folkenavnet vingull ‘svingel, tosk’, og mǫrk, ‘mark, skog’ eller ‘grenseområde’
Også kjent som

Vingulmǫrk, Vingulmork

Navn

Etterstavelsen -mork betyr 'skog'. Forstavelsen Vingull henspiller på noe krokete, bøyd, kanskje den innerste del av Oslofjorden. En annen teori går ut på at dette ble brukt som navn på systemet av innsjøer i de nedre delene av Glomma.

Historikk

Landskapet nevnes i sagalitteraturen som småkongedømme og senere jarledømme. Snorre nevner det i den første delen av sine kongesagaer. I lovmaterialet er Vingulmark nevnt som fylke i de første århundrene etter fullføringen av den territorielle rikssamlingen midt på 1000-tallet.

Historikeren Asgaut Steinnes forsøkte å avgrense Vingulmorkriket, og fant at det omfattet distriktene fra Svinesund til Drammensfjorden, altså Østfold, Follo, Aker (Oslo), Asker, Bærum, Røyken og Hurum, og en periode muligens også Eiker og Lier. Han mente at rikets sentrum var i Tune, med kongsgården Alvum som sentralgård.

Fylket Vingulmork nevnes i Borgartings eldre kristenrett og i et islandsk håndskrift fra 1300-tallet. Også Peder Claussøn Friis nevner fylket i en fylkesliste som det hevdes er fra 1100-tallet. Fylket ble delt i to nye fylker, Ranafylke og Vingulmork. Disse fylkene ble delt i fire halvfylker, eller sysler, med fylkeskirker i Tune, Aker, Sem og Hedrum. Ranafylke lå i sørøst (Østfold) og var delt i Elvesyssel og Ranrikesyssel. Vingulmork ble delt i Oslosysle og Borgarsysle. Navnet Vingulmork var etter denne inndelingen i sysler på 1100-tallet neppe i bruk, og det finnes ikke nevnt i diplommaterialet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pedersen, Ellen Anne og Per G. Norseng, Østfolds historie, bind 1, 2003, s. 399ff

Kommentarer (2)

skrev Arnt Christian Teigen

Kjære Cand. Philol. Bratberg

Først så lurer jeg på hvorfor det i den etymologiske forklaringen her utelates den forklaringen som gis på 'vingull' i Vølsetåtten (Olav den Helliges Saga?) og Lexicon Poeticum?

Dernest lurer jeg på om den sedvanlige forestillingen om at Halfdan Svarte Gudrødson og Gandalf Alfgeirson, eventuelt fedrene deres Alfgeir Vatnarrsonm Konge i Alfheim, og Guðrød Veidekonge Gǫfugláta, Konge i Opplandene, delte Vingulmark mellom seg, snarere peker på fra når Vingulmark blir en mark. Er det ikke slik at den norrøne betegnelsen 'mórkr' ikke fra først av bar betydingen skog, typ 'utmark', men grenseområde jamført med hvordan Danmark ble definert som det Karolinske Romerrikets grenseområder til Danenes land, alternativt etymologien til Mercia - Merciorum regnum - før Englenderne ble samlet til et rike av Kong Adalstein, hvis røtter går tilbake til den gang Romerriket strakte seg dit?

Telemark, Heidmark og Vingulmark, samt Finnmark synes alle ha en slik betydning, og oppstår som marker omtrent i samme tid. Til å begynne med anså jeg dette mest som etymologisk spekulasjon, men opplever at sagalitteraturen i økende grad bekrefter det.

svarte Ida Scott

Hei! Du har rett i at "grenseområde" er en mulig betydning av mǫrk, jeg har lagt det inn i faktaboksen. Ellers er dette en gammel artikkel fra papirleksikonet som trenger revisjon og utvidelse. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg