Oslomarka

Aurevann i Lillomarka i Nittedal kommune.

Løypekryss i Nordmarka, mars 2014
Knutepunkt i Nordmarka
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Oslomarka er fellesbetegnelsen på de sammenhengende områdene med skog og utmark rundt Oslo og nabokommunene. Oslomarka omfatter ni områder i Oslo og Viken fylker, i til sammen 17 kommuner. Den utgjør et område på rundt 1700 km2 hvorav 300 km2 ligger innenfor Oslo kommunes grenser. Oslos del av Marka utgjør rundt to tredjedeler av Oslo kommunes samlede areal.

Oslomarka består for det meste av småkupert skogsterreng med en mengde små og store vann og er et mye brukt turterreng. Det er anlagt et nett av merkede skiløyper og stier i området. Samtidig drives det mange steder intensiv skogsdrift, og tettheten av skogsbilveier er blant de høyeste i landet. Flere av vannene i Oslomarka er underlagt spesielle bestemmelser som drikkevannskilder for Osloregionen.

Etter nyere avgrensninger består Oslomarka av i alt ni delområder (regnet fra sørvest til sørøst):

Navnet

Skogsområdene rundt Oslo ble fra slutten av 1800-tallet litt etter litt tatt i bruk som friluftsområder, men det var først på 1930-tallet betegnelsen Oslomarka kom i alminnelig bruk. Antagelig ble navnet først brukt i en større sammenheng i 1932 da Reisetrafikkforeningen for Oslo og omegn ga ut heftet Oslo-marka. Navnet ble raskt tatt i bruk av naturinteresserte til turgåing, jakt, fiske og andre aktiviteter. Men også offentlig forvaltning, presse og friluftsorganisasjonene tok i bruk navnet Oslomarka. Således ble det tatt i bruk allerede i 1935 som navn på det nystartede organet Oslomarkas friluftsråd, i dag kjent som Oslo og Omland Friluftsråd.

Avgrensning

Eldre avgrensninger

Den første større beskrivelsen av Oslomarka og avgrensningen av denne kom i boka Oslo-marka fra 1938. Her beskrives Oslomarka som fem områder rundt Oslo (regnet fra vest):

I 1941 utkom Nils Houges bok Oslomarka som naturpark. Her møter vi en noe videre avgrensning av Oslomarka ved at Vardåsen er tatt med, nærmest som et «haleheng» til Vestmarka, og ellers er Kjekstadmarka tatt med som et eget markaområde. Bærumsmarka er også kommet med ved at Krokskogen er delt. I nordøst er Romeriksåsene kommet til som et nytt markaområde, mens Lillomarka er utvidet østover med Gjelleråsen, og endelig er Sørmarka lagt til som nytt markaområde. Dette gir Oslomarka i alt ni delområder; da er ikke Vardåsen og Gjelleråsen regnet som egne delområder.

Nyere avgrensninger

Romeriksåsene er et viktig rekreasjonsområde for nordre Akershus. Her fra Stor-Øyungen i Nannestad.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I første utgave av bladet Oslomarka (nr. 1/1977), organ for Oslo og Omland Friluftsråd, ble det gitt en oppdatert og helhetlig avgrensning av Oslomarka og dens delområder. Her er åtte områder inkludert i Oslomarka i noe som ble kalt den «klassiske inndelingen av Oslomarka»: Vestmarka, Krokskogen og Bærumsmarka i vest, Nordmarka i nord, Lillomarka og Romeriksåsene i nordøst og Østmarka og Sørmarka i sørøst. Friluftsrådet hadde med Vardåsen i Asker som et lite «haleheng» til Vestmarka, men uten å definere det som et eget delområde. Kjekstadmarka ble for øvrig ikke her betegnet som et delområde.

Senere er Kjekstadmarka i Asker og Lier blitt tatt med som et eget delområde i Oslomarka sørvest for Vestmarka. Også Gjelleråsen er senere tatt med, ikke som eget delområde, men som en utvidelse av Lillomarka østover i Skedsmo, nå Lillestrøm kommune. Endelig er Sørmarka utvidet mot sørøst med Gaupesteinområdet, også kalt Gaupesteinmarka, i grenseområdet mellom Enebakk, Indre Østfold og Nordre Follo. Etter dette består Oslomarka av dagens ni delområder.

Landskap, miljø og verneinteresser

Oslo og Omegn Turistforening, Skiforeningen, Oslo og Omland Friluftsråd, Oslomarkas Fiskeadministrasjon og Oslo Jeger- og Fiskerforening arbeider for å utvikle interessen for friluftslivet og fremme fiske- og viltbestanden, samt for å beskytte Oslomarka mot anlegg av veier, kraftgater og skjemmende bebyggelse, samt sikre en skånsom skogsdrift.

Bare små områder av Oslomarka er vernet. Av spesiell interesse er Spålen–Katnosa naturreservat, som ble opprettet 1995 etter en mer enn 20 års strid. Det omfatter 18,2 km2 og inneholder noen av de siste restene av urørt natur i området.

Friluftsorganisasjonene har sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus stått i spissen for å sikre Oslomarka bedre vern. Andre eksempler på områder underlagt vern er et 12,4 km2 stor område av Rausjø skog sentralt i Østmarka (Østmarka naturreservat) og tre mindre naturreservater i Bærum (skogreservater). Oslo kommune har gjennom sin planlegging fastlagt en byggegrense mot Marka som har hindret utbygging av boliger og næringsbygg i de bynære områdene.

Etter langvarig arbeid ble det i 2009 vedtatt en egen lov om Oslomarka, Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, kalt Markaloven. Gjennom denne sikres en byggegrense, den såkalte markagrensen, mot utbygging, og loven legger til rette for at Oslomarka sikres som friluftsområde for nesten en fjerdedel av Norges befolkning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Christophersen, H. O. & Trond A. Svensson, red.: Marka fra A til Å, 1984, isbn 82-00-06904-4, Finn boken
  • Gabrielsen, Bjørn, red.: Marka : på tur i Norges mest berømte skog, 2005, isbn 82-489-0487-3, Finn boken
  • Larsen, Hjalmar T., red.: Oslo-Marka, 2. utg., 1952, 3 b., Finn boken
  • Saugstad, Even: Hilsen fra Oslomarka, 2003, isbn 82-995415-1-4, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg