Økonomien i Venezuela er sterkt dominert av oljeproduksjon, og landet var i lang tid på 1900-tallet verdens største eksportør av olje. Dette har skapt en sterk ensretting av næringslivet og oljeavhengighet for både staten og næringslivet som historisk har gjort økonomien i landet svært sårbar for svingninger i internasjonale oljepriser og konjunkturer.
Til tross for at daværende president Hugo Chávez i 2005 erklærte landet for sosialistisk, er Venezuela en blandingsøkonomi bestående både av bedrifter med statlig eierskap, med privat eierskap og kooperativer. Flere selskaper som ble privatisert på 1990-tallet ble imidlertid overtatt av staten etter at Chávez kom til makten.
Som følge av oljeprisfall, dårlig styring, politisk konflikt og korrupsjon har Venezuela siden 2015 gjennomgått sin største økonomiske krise noensinne, med kollaps i importen av matvarer, medisiner og andre basisvarer, med enorme sosiale og humanitære konsekvenser, og massiv utvandring. Inflasjonen var i 2018 på over én million prosent, noe som betyr at selv folk med gode jobber har vanskelig for å betale for mat, husvære og helsetjenester, i det som tidligere var et av Sør-Amerikas rikeste land.
I et forsøk på å skape alternative inntektskilder til olje, har myndighetene åpnet for utstrakt utvinning av mineraler, blant annet gull, sørvest i landet. Prosjektet har blant annet ført til kraftige miljø- og urfolkskonflikter, samt bidratt til å øke et allerede høyt nivå av vold og kriminalitet.
Kommentarer (2)
skrev Malin Pedersen
svarte Mari Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.