Økonomi og næringsliv i Venezuela

Venezuela var primært et jordbruksland frem til oppdagelsen av olje i 1914. Utvinningen startet opp noen få år etterpå, og i 1928 var Venezuela blitt verdens største oljeeksportør, en posisjon landet opprettholdt frem til 1970. Senere har produksjonen avtatt noe, men landet er fortsatt en av OPECs største oljeprodusenter (3,2 mill. fat olje per dag ifølge landets egne off. tall). Inntektene fra petroleumsutvinningen har hatt stor betydning for landets utvikling, og gjorde at Venezuela, i løpet av få år, ble Latin-Amerikas rikeste land.

En økende utenlandsgjeld i løpet av 1980-årene tvang regjeringen til å gjennomføre upopulære tiltak. Ett av tiltakene var å øke bensinprisene, som tradisjonelt har ligget svært lavt. Bankkriser og sosial og politisk uro bidrog til at første del av 1990-årene var preget av økonomisk tilbakegang. I 1996 var inflasjonen over 100 %; i 1997 var den kommet ned i 35 %, i 2002 22,4 % og i 2003 3,1 %. Inntekter fra oljesektoren utgjør omtrent 80 % av statsinntektene, og gjør landet svært sårbart for svingninger på verdensmarkedet. Myndighetene satser imidlertid på å unngå en for ensidig avhengighet av olje i fremtiden, og prioriterer utviklingen av et bredere næringsgrunnlag. 14 % av den arbeidsføre befolkning var i 2003 uten arbeid.

Tjenesteytende næringer bidrog med 48 % av BNP og sysselsatte ca. 56 % av yrkesbefolkningen i 2003. Det er, særlig siden midten av 1980-årene, satset på utviklingen av turistfasiliteter.

Primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) sysselsatte i 2003 ca. 12 % av yrkesbefolkningen, og bidrog med 5 % av BNP. En jordbruksreform i 1960 hadde til formål å omfordele jorden, men den medførte bare mindre endringer, og ved midten av 1990-årene drev fortsatt over halvparten av bøndene et selvforsyningsjordbruk. I de senere årene igangsatte president Hugo Chávez' regjering en ny, radikal omfordeling av jorden.

Det aller meste av jordbruksarealet nyttes til beitemark, og på Llanos' gressletter drives utstrakt feavl. Inntektene fra fedriften rammes tidvis hardt av en utstrakt utsmugling av kveg over grensen til Colombia. Annet husdyrhold, som svine- og fjærkrehold, har økt i senere år.

Bare vel 4 % av landarealet er oppdyrket. De viktigste jordbruksarealene ligger på kystsletta, hvor det dyrkes kakao, bananer, sukkerrør og ris; høyere oppe kaffe, mais, hvete, bomull og tobakk. Særlig mais, men også poteter, maniok, durra, bønner m.m. dyrkes til eget forbruk; sukker, kaffe, kakao og kjøtt eksporteres. Venezuela er imidlertid nettoimportør av landbruksvarer, med betydelig innførsel av korn og dyrefôr.

Over 1/3 av landets areal er skogkledd, men store skogområder i sør er vanskelig tilgjengelige og lite utnyttet. I skogene hugges bl.a. sedertre og mahogni; fra gummitreplantasjer samles kautsjuk, dessuten fremstilles garvestoffer, chicle, vanilje m.m. Det avvirkes årlig store mengder trevirke. Av den årlige avvirkningen går nær halvdelen til brensel, for øvrig mest til sagtømmer, og kun en liten del til tremasse, cellulose, papir m.m.

Fisket er, tross landets lange kystlinje, relativt lite utviklet. Det var først på midten av 1980-årene at fisket fikk et større omfang. Sardiner (anchovetas) og tunfisk er viktigste fiskeslag; dessuten fanges reker og makrell.

Venezuela er rikt på naturressurser og har bl.a. store forekomster av råolje og naturgass, jernmalm og bauxitt, samt forekomster av diamanter, gull, nikkel, mangan, sink, kobber og scheelitt. Venezuela er med i OPEC og er verdens 8. største oljeprodusent og verdens 5. største eksportør. Landet er den 3. største oljeleverandør til USA, til tross for politisk krise mellom de to land. Oljeindustrien ble nasjonalisert i 1976 og ble drevet av statsselskapet PETROVEN, inntil det fra 1992 igjen ble åpnet for private investorer. Det utvinnes også mye naturgass. De største og viktigste oljefeltene ligger ved Lago de Maracaibo, gassfeltene i den østlige delen av landet. Inntekter fra oljesektoren utgjør ca. 80 % av statsinntektene, men bransjen sysselsetter kun 1 % av yrkesbefolkningen.

Det utvinnes store mengder jernmalm, bauxitt og kull i Venezuela. De største kullgruvene finnes i Zulia i nordvest, og kom i drift i 1987. Kull benyttes bl.a. i varmekraftverk ved Lago Maracaibo. De store mineralressursene og tilgangen på vannkraft gjør at Venezuela er nær selvforsynt med energi.

I 2003 sysselsatte industrien (inkl. bergverk) ca. 30 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 47 % av BNP. Fremstilling av raffinerte oljeprodukter, metallvarer (aluminium, råjern og stål), næringsmidler og kjemikalier er de viktigste bransjene. Det finnes svært mange små, oftest familieeide, bedrifter som produserer for det lokale markedet (mat- og drikkevarer, klær og skotøy, møbler m.m.). For øvrig produseres det kjemikalier, sement, biler og annet transportutstyr, bomull, gummivarer, tobakk og papirvarer. Hovedtyngden av industrien ligger konsentrert til Caracas og Maracaibo-området, og omkring byene Ciudad Guyana og Valencia (tungindustri).

Petroleum og petroleumsprodukter utgjør hele 75 % av all eksport; for øvrig utføres jernmalm, jern- og stålvarer, aluminium og landbruksvarer. Det blir særlig importert maskiner, transportmidler og forskjellige ferdigvarer. Landets viktigste handelspartner er USA. Andre viktige samhandelsland er Colombia og De nederlandske Antiller. Mye handel skjer også med andre latinamerikanske land og med EU-land.

Veinettet er svært godt utbygd, og det finnes ca. 83 000 km offentlige veier, hvorav ca. 32 000 km asfaltveier. Av de større hovedveiene kan nevnes motorveien som forbinder Caracas med Colombia (del av panamerikanske motorveien), og forbindelsen mellom Caracas og Ciudad Bolívar, og mellom Coro (ved kysten) og La Ceiba (ved Maracaibosjøen). Hovedjernbanelinjen går fra Caracas, via havnebyen Puerto Cabello, til Barquisimeto. Caracas har undergrunnsbane.

Venezuelas viktigste havnebyer er La Guaira, oljehavnen Maracaibo, Puerto Cabello og malmhavnen Puerto Ordaz. Orinoco er farbar ca. 1600 km til Puerto Ayacucho ved grensen mot Colombia, for havgående skip 400 km til Ciudad Bolívar, havn og handelssentrum for innlandet. Også på flere av bielvene og på andre vassdrag drives skipsfart. Venezuela har dessuten en ganske stor handelsflåte i internasjonal trafikk.

Med de store avstandene spiller flytrafikken en betydelig rolle for innenlands samferdsel. Venezuela har sju internasjonale lufthavner; størst er Simón Bolívar-flyplassen ved Caracas.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. mars 2015 skrev Malin Pedersen

Hvordan var det i Venezuela før oljefunnet (med tanke på økonomi/velstand)?

4. april 2016 svarte Mari Paus

Hei! Beklager veldig seint svar. Kanskje du finner noe i artikkelen om Venezuelas historie: https://snl.no/Venezuelas_historie Mvh. Mari Paus

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.