Donald Trump

Trump er født og oppvokst som nest yngst av fem søsken i New York City, der faren Fred C. Trump (1905–1999) eide og drev et stort eiendomsselskap som bygde boliger i Queens og Brooklyn. Etternavnet kommer fra Trumps bestefar Frederick som innvandret til USA fra Tyskland. Trumps mor Mary McLeod (1912–2000) var innvandret til USA fra Skottland.

Etter barneskolen fullførte Trump sin skolegang ved en privat kostskole med militær innretning, New York Military Academy. I 1964 begynte han på høyere utdanning ved Fordham University i Bronx i hjembyen New York, før han etter to år søkte seg over til den mer prestisjefylte handelshøyskolen Wharton ved University of Pennsylvania. Han tok de to siste årene av sin bachelorgrad der.

Trumps alder gjorde ham aktuell for innkalling til krigstjeneste i Vietnam, men han ble unntatt i perioden han var under utdanning og deretter av medisinske årsaker da en lege gav ham diagnosen eksostose på hælen.

Han har vært gift tre ganger og har fem barn. Det første ekteskapet, med den tsjekkiske modellen og forretningskvinnen Ivana Trump, varte fra 1977 til 1992. De to fikk barna Donald Jr., Ivanka og Eric. Fra 1993 til 1999 var han gift med skuespilleren og TV-personligheten Marla Maples og fikk datteren Tiffany. Ekteskapet med den slovenske fotomodellen Melania Trump ble inngått i 2006. De to har sønnen Barron.

Donald Trump begynte å arbeide i farens selskap etter endt utdannelse i 1968 og tok etter noen år over ledelsen. I 1980-årene utvidet han virksomheten til å omfatte en rekke storslagne bygninger, slik som Trump Tower i New York (åpnet 1983), luksushoteller og kasinoer i Atlantic City.

Trump ble fra 1980-årene en kjent person i New Yorks finans- og sosietetsliv på Manhattan og stod som medforfatter av flere bøker. Mest kjent er The art of the deal (1987, filmatisert i 2016) skrevet sammen med journalisten Tony Schwartz.

Etter store økonomiske vanskeligheter rundt 1990, lot Trumps forretningsdrift til å lykkes igjen i oppgangstidene før årtusenskiftet. Han investerte også i underholdnings- og TV-selskaper og leide ut navnet sitt til en rekke ulike produkter.

Han bemerket seg fra 2004 til 2015 som produsent og programleder i TV-realityserien The Apprentice på NBC, der deltakerne kjempet om en lederstilling i en av Trumps bedrifter. Trump ledet programmet i 14 sesonger fra 2005.

Trump ble lenge antatt å være blant USAs rikeste menn, men opplysninger som er fremkommet under hans tid som president tyder på at statusen kan være overdrevet. Han har hatt langt høyere gjeld enn antatt og mottok ifølge gravejournalister i New York Times over 400 millioner dollar (målt i 2018-verdi) fra faren i 1980- og 1990-årene. Reportasjene har sådd tvil om han har hatt rett gjennom årene i sin fremstilling av seg selv som en spesielt begavet forretningsmann og imperiebygger.

Fordi Trump i motsetning til tidligere og senere presidenter ikke har offentliggjort sine selvangivelser, er fortsatt mye ukjent om hans økonomi.

Gjennom en rekke år antydet Trump vilje til å stille som kandidat ved valg både lokalt og nasjonalt, men uten å gjøre virkelighet av det. Han har gjennom årene vært registrert både som republikaner og demokrat, og har gitt pengestøtte til begge partier. Antydningene om en politisk karriere ble i mange år allment oppfattet mer som en side ved hans iscenesettelse som mediefigur enn som seriøse overveielser.

I juni 2015 registrerte Trump seg som kandidat til Det republikanske partiets nominasjon ved presidentvalget i USA i 2016. Utover sommeren og høsten 2015 overrasket han de fleste ved å ta ledelsen på de landsdekkende meningsmålingene, så vel som i mange delstater.

Da avstemningene begynte vinteren 2016 tok han tidlig ledelsen, men møtte motstand fra andre kandidater frem til mai, da seieren i praksis var klar. Trump mottok formelt partiets nominasjon under landsmøtet 18.–21. juli, med Mike Pence som visepresidentkandidat.

Trump stilte uten tidligere erfaring som politiker. Han hevdet fra begynnelsen av sin kampanje at de folkevalgte i hovedstaden var udugelige og at dette var årsaken til at store samfunnsproblemer ikke lot seg løse. Trump argumenterte med at han var intellektuelt bedre utrustet og en særlig sterk forhandler, og at han derfor ville bedre USAs stilling både økonomisk og utenrikspolitisk.

Selv om negative karakteristikker er et historisk stabilt trekk ved valgkamp i USA, markerte Trumps valgkamp noe nytt ved at kandidaten selv deltok med krasse angrep direkte rettet mot meningsmotstanderes karakterstyrke, utseende og livsførsel.

Han ble selv gjenstand for sterk personlig kritikk gjennom valgkampen, blant annet etter at flere kvinner anklaget ham for trakasserende oppførsel og overgrep. Et lydopptak fra en innspilling til TV-programmet «Access Hollywood» fra 2005 vakte særlig oppsikt da det avslørte at Trump skrøt til programlederen av at han utnyttet kjendisstatusen til å kysse fremmede kvinner og beføle underlivet deres. Han falt på meningsmålingene etter dette, men hentet inn det nødvendige før valgdagen.

Ved valget samlet Trump 306 valgmannsstemmer mot Hillary Clintons 232. Valgsystemet i USA gjorde dette mulig selv om han fikk en lavere andel av stemmene nasjonalt, med 46 prosent mot Clintons 48.

• Les mer om presidentvalget i USA 2016.

Donald Trump begynte sin presidenttid med en konfronterende innsettelsestale der han tok til orde for et oppgjør med eliter han mente hadde sviktet USA. Med «Amerika først!» som slagord for sin presidentgjerning la han vekt på behovet for brå omlegging av politikk han mente tok for sterke hensyn til andre land og deres befolkning.

Flere av de fremste rådgiverne han tok med seg til Det hvite hus var representanter for det nasjonalistiske og høyrepopulistiske grunnsynet i talen. Samtidig kom mange av statsrådene i Trumps regjering fra landets økonomiske og militære elite, ofte med mer tradisjonelle republikanske synspunkter.

Spenningene mellom disse ga seg stadig utslag i intern uenighet blant dem som arbeidet for Trump. Han er fra forretningslivet kjent for å oppmuntre til intern konkurranse i staben, og det er blitt antatt at denne måten å lede på har forsterket konfliktene i Det hvite hus. Flere av de mest sentrale medarbeiderne, slik som den første stabssjefen og sjefsrådgiveren, ble avsatt etter bare et halvt år.

Trump unnlot i uvanlig mange tilfeller å utnevne etterfølgere til medarbeidere som gikk av fra sentrale stillinger, også i regjeringen. Han forfremmet i stedet statssekretærer og andre til å fungere som statsråder uten at de ble nominert til Senatet og godkjent i tråd med grunnloven. Posten som forsvarsminister stod på denne måten formelt ubesatt i over et halvt år. Posten som minister for innenlands sikkerhet var ikke besatt de siste 21 månedene av Trumps regjeringstid.

• Les mer om Donald Trumps regjering.

Trump stilte til gjenvalg med det samme overordnede budskapet som i 2016. Han gjorde krav på å representere folket i møte med det han hevdet var en uærlig elite som ikke ville landets beste. Han la i liten grad frem konkrete politiske planer. Meningsmålinger før og etter valget viste at flere velgere var blitt mer skeptiske til ham enn fire år tidligere, særlig blant tradisjonelle republikanske velgere i velstående forsteder.

I sine folkemøter, som han gjennomførte flere av tross koronapandemien, gjentok han stadig at demokratene ville organisere valgfusk, uten å ha noe saklig grunnlag for det.

Trump tapte valget for Biden med det samme antall valgmenn han hadde slått Clinton med, 306 mot 232 valgmenn. I prosentdel av stemmene fikk han 46,8 mot Bidens 51,3 prosent. Valgdeltakelsen var svært høy, og tross det klare nederlaget greide Trump med sine 74,2 millioner stemmer å få flere amerikanere med seg enn i 2016. Biden fikk 81,3 millioner.

Etter valget fortsatte Trump å snakke systematisk usant om resultatet, som han hevdet var manipulert av hans motstandere. Til tross for å ha gått til flere titalls søksmål i delstater han hevdet å ha vunnet, lyktes han ikke med å legge frem bevis for påstandene, heller ikke overfor dommere han selv hadde utnevnt.

Løgnene om en konspirasjon blant hans motstandere ble ansett som en hovedårsak til stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Da valgresultatet og hans nederlag ble vedtatt i Kongressen senere samme dag, viste stemmetallene at han hadde mistet deler av, men ikke hele støtten i sitt parti. Flere fortsatte å fremme hans påstander om valgfusk. Likevel ble voldsbruken mot landets nasjonalforsamling bredt kritisert som et angrep på demokratiet og rettsstaten, også av partifeller i hans egen regjering.

Da Trump gikk av, svarte nesten 58 prosent av amerikanerne at de mislikte hans måte å skjøtte sitt verv på. Det er flere enn for noen annen president etter et tilsvarende antall dager ved makten. Samtidig var oppslutningen om ham i gjennomsnittet av disse målingene langt mer stabil enn det som har vært vanlig, med vedvarende støtte fra mellom 37 og 46 prosent.

• Les mer om presidentvalget i USA i 2020.

Ideologisk lar Trump seg ikke enkelt plassere. I den økonomiske politikken har han kombinert tradisjonell markedstenkning fra høyresiden med en viss aksept for offentlige støtteordninger, blant annet til helsestell. Under koronapandemien tok han til orde for langt større kontantutbetalinger til befolkningen enn partifellene i Kongressen. Skattereformen fra 2017 var preget av tradisjonelle republikanske kjernesaker som lettelser i bedriftsbeskatningen og tanken om at skattelette for de mest velstående vil gi større investeringer og dermed komme det brede lag av befolkningen til gode gjennom økonomisk vekst.

Trump har støttet økte forsvarsbevilgninger, men også kritisert USAs vilje til å bruke militærmakt på andre kontinenter. Hans utnevnelser av høyesterettsdommer tilfredsstilte den kristne høyresiden, men Trump har ikke snakket inngående om sin egen religiøse overbevisning.

Hans taler i store folkemøter har inneholdt en rekke elementer som er typiske for høyrepopulistiske politikere i mange land. Sentralt stod fremstillingen av en konflikt mellom folk og eliter, en restriktiv innvandringspolitikk, appell til nasjonal stolthet, krav om et sterkere militærvesen og en påstand om at amerikanske arbeidere ville få bedre kår gjennom mindre frihandel og hardere konfrontasjoner i handelspolitikken.

Selv om Trump gjennom hele sin periode som president holdt på tilhørigheten til Det republikanske partiet, bygget han også en tallrik tilhengerskare omkring seg personlig. Denne var med på å definere partiets standpunkter, snarere enn det motsatte. Styrken i og oppslutningen om denne bevegelsen var betydelig og vedvarende. Den er iblant betegnet «MAGA»-bevegelsen, etter forbokstavene i Trumps slagord «Make America Great Again».

Trump er, siden han kunngjorde sitt kandidatur i 2015, blitt anklaget for å appellere til deler av den hvite velgermassen ved å spille på rasistiske fordommer. Sommeren 2017 fikk kritikken nytt liv etter at Trump i en uttalelse mente å finne like aktverdige deltakere i en demonstrasjon organisert av nazister og hvite nasjonalister som blant motdemonstrantene de ble møtt av. Sommeren 2019 vedtok det demokratiske flertallet og fire republikanere i Representantenes hus en resolusjon som fordømte «rasistiske kommentarer» der Trump ba tre amerikansk-fødte og et innvandret kongressmedlem om å «dra tilbake» til landene «de kom fra».

Trumps appell til høyreekstreme og høyreradikale grupper ble ytterligere tydelig i 2020, da en rekke av disse demonstrerte til støtte for ham i flere byer, delvis bevæpnet. Flere av dem deltok i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Valgoppslutningen i 2016 og 2020 tydet på at Trump hadde sterkere appell enn foregående republikanske kandidater blant hvite velgere med lavere inntekt og uten høyere utdanning, samt i spredtbygde strøk.

De politiske meningsforskjellene mellom Det republikanske partiets ledere i Kongressen og Trump, samt presidentens kommunikasjonsform og væremåte, gjorde samarbeid vanskelig gjennom hans fire år ved makten. Vedvarende oppslutning om Trump blant republikanske kjernevelgere gjorde at mange nølte med å utfordre presidenten om hva som skulle være partiets linje. Ved avslutningen av hans presidenttid, med stormingen av Kongressen i forgrunnen, tok flere enn tidligere avstand fra ham, men ikke partiet som helhet.

• presidentvalget i USA i 2016
• presidentvalget i USA 2020
• Donald Trumps regjering
• presidenter i USA (liste)
• presidenten i USA
• USAs politiske system
• Det republikanske partiet