Donald Trump

Faktaboks

Donald Trump
Donald John Trump
Uttale
trʌmp
Født
14. juni 1946, New York
Offisielt foto, 15. desember 2016
Donald Trump
Av /Det hvite hus.
Lisens: Brukerspesifisert

Donald Trump er president i USA, valgt for perioden 20. januar 2017 til 20. januar 2021. Trump representerer Det republikanske partiet.

Trump har vært bredt kjent i amerikansk offentlighet siden 1980-årene, først som eiendomsutvikler og forretningsmann og senere som hovedperson i et realityprogram på TV.

Da Trump valgte politikken i 2015, var det etter flere tiår med offentlige spekulasjoner om en slik karriere. Han vant nominasjonskampen i Det republikanske partiet med klar margin. Det overrasket mange da han beseiret Hillary Clinton i presidentvalget i USA i 2016.

Forretnings- og mediepersonlighet

Trump bygde i 1980-årene opp et gigantisk eiendomsimperium. Han eide blant annet Trump Tower i New York (åpnet 1983) og luksushoteller og kasinoer i Atlantic City, som blant annet Trump Taj Mahal. Etter store økonomiske vanskeligheter rundt 1990 kom han tilbake som en av verdens rikeste menn.

Trump er en kjent person i New Yorks finans- og sosietetsliv og har utgitt flere bøker. Mest kjent er The art of the deal (1987).

Han bemerket seg fra 2004 til 2015 som produsent og programleder i TV-realityserien The ApprenticeNBC, der deltakerne kjempet om en lederstilling i en av Trumps bedrifter. Trump ledet programmet i 14 sesonger fra 2005.

Gjennom en rekke år antydet Trump vilje til å stille som kandidat ved valg lokalt og nasjonalt, men uten å gjøre virkelighet av det. Han har gjennom årene vært registrert både som republikaner og demokrat, og har gitt pengestøtte til begge partier. Antydningene om en politisk karriere ble i mange år allment oppfattet mer som en side ved hans iscenesettelse som mediefigur enn som seriøse overveielser.

Presidentkandidat

I juni 2015 registrerte Trump seg som kandidat til Det republikanske partiets nominasjon ved presidentvalget i USA i 2016. Han overrasket sommeren og høsten 2015 de fleste ved å ta ledelsen på de landsdekkende meningsmålingene, så vel som i mange delstater.

Da avstemningene begynte vinteren 2016 tok han tidlig ledelsen, men møtte motstand fra andre kandidater frem til mai, da seieren i praksis var klar. Trump mottok formelt partiets nominasjon under landsmøtet 18.–21. juli, med Mike Pence som visepresidentkandidat.

Trump stilte uten tidligere erfaring som politiker. Han hevdet fra begynnelsen av sin kampanje at de folkevalgte i hovedstaden var udugelige og at dette var årsaken til at store samfunnsproblemer ikke lot seg løse. Trump argumenterte med at han var intellektuelt bedre utrustet og en særlig sterk forhandler, og at han derfor ville bedre USAs stilling økonomisk og utenrikspolitisk.

Selv om negative karakteristikker er et historisk stabilt trekk ved valgkamp i USA, markerte Trumps valgkamp noe nytt ved at kandidaten selv deltok med krasse angrep direkte rettet mot meningsmotstanderes karakterstyrke og livsførsel.

President

Donald Trump holder tale på Conservative Political Action Conference (CPAC) i Maryland, 2015.

Trump begynte sin presidenttid med en konfronterende innsettelsestale der han tok til orde for et oppgjør med eliter han mente hadde sviktet USA. Med «Amerika først!» som slagord for sin presidentgjerning la han vekt på behovet for brå omlegging av politikk han mente tok for sterke hensyn til andre land og deres befolkning.

Flere av de fremste rådgiverne han tok med seg til Det hvite hus var representanter for det nasjonalistiske og høyrepopulistiske grunnsynet i talen. Samtidig kom mange av statsrådene i Trumps regjering fra landets økonomiske og militære elite, ofte med mer tradisjonelle republikanske synspunkter.

Spenningene mellom disse har stadig gitt seg utslag i intern uenighet blant dem som arbeider for Trump. Han er fra forretningslivet kjent for å oppmuntre til intern konkurranse i staben, og det er blitt antatt at denne måten å lede på har forsterket konfliktene i Det hvite hus. Flere av de mest sentrale medarbeiderne, slik som den første stabssjefen og sjefrådgiveren, ble avsatt etter bare et halvt år.

Innenrikspolitikk

Trump varslet de første ukene at han ville omgjøre president Obamas helsereform, legge om skattesystemet og få til en storstilt utbygging av veier, havner og flyplasser. Det forble uklart hvilke konkrete løsninger presidenten selv foretrakk i disse sakene. Splittelse i det republikanske flertallet i Kongressen gjorde det vanskelig å få til vedtak på kort sikt.

I desember 2017 lyktes Trump og partiet i å samle seg om en vidtrekkende skattereform. Denne stod som Trumps ene, store seier mot slutten av hans første år ved makten. En klausul i reformen opphevet i tillegg kravet i Obamas helsereform om at alle borgere må kjøpe helseforsikring, uten at det var klart hvilke praktiske følger dette kom til å få.

Trumps største gjennomslag som president kom der statsrådene kunne gjøre endringer uten vedtak i Kongressen, eller der han kunne fjerne enkeltstående reguleringer Obama hadde innført på miljø-, finans- eller arbeidslivsfeltet. Han fikk også godkjent to konservativt innstilte dommere, Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh, til USAs høyesterett og en rekke dommere i lavere føderale rettsinstanser.

I innvandringspolitikken har Trump gått inn for innstramming i tråd med sine valgkampløfter. Han varslet stans i en ordning for midlertidig opphold til udokumenterte innvandrere som kom til landet som barn og avgav flere presidentordrer om innreiseforbud fra en rekke land med overveiende muslimsk befolkning. Innreiseforbudet ble trukket for retten av flere delstater, men Høyesterett avgjorde i juni 2018 at en justert versjon var gyldig.

Trump har også, uten å lykkes, insistert på at Kongressen skulle bevilge store midler til en mur langs grensen mot Mexico. I valgkampen lovet han at Mexico skulle betale for denne. Uenighet om finansiering av muren ledet i desember 2018 og januar 2019 til den lengste stengningen av offentlige kontorer i USAs historie, da Trump ikke ville godkjenne andre av Kongressens bevilgninger til statsdriften uten at penger til muren var tatt med. Trump gav etter da det var gått 35 dager.

I februar 2019 erklærte Trump at USAs sørlige grense var rammet av en nasjonal krise som forutsatte bygging av en mur. Kriseerklæringens formål var å utløse en rett til å flytte penger fra andre formål, slik at muren kunne betales. Erklæringen ble kritisert for å bryte med maktfordelingen i grunnloven. Et tverrpolitisk flertall i Kongressen opphevet erklæringen, men Trump nedla veto.

Utenrikspolitikk

Internasjonalt var Trumps første tid preget av forsterket spenning i forholdet til Nord-Korea, deretter av oppmyking og to toppmøter med Kim Jong-un. I 2017 kunngjorde Trump at han ville trekke USA fra Parisavtalen, og året etter trakk han USA fra den internasjonale atomavtalen om Iran. Frihandelsavtalen NAFTA ble reforhandlet i 2018 og gitt navnet USMCA. Forholdet mellom USA og Russland fortsatte i stadig mer forsuret retning.

Samarbeidet med USAs allierte ble anspent da Trump flere ganger lot til å vektlegge økonomiske bidrag fra andre land som en betingelse for fremtidig militær hjelp, både i NATO og i Asia. Han skilte seg fra tidligere presidenter ved å omtale USAs alliansepolitikk mer som en rekke, uavhengige bilaterale avtaler hvor vilkårene stadig kunne reforhandles enn som et helhetlig sett av overenskomster med mål om å sikre USA stabil, global innflytelse.

Russland-etterforskningen

Den vedvarende striden omkring Russlands mulige innblanding til fordel for Trump i valgkampen i 2016 ble forsterket da Trump i mai 2017 avsatte FBIs direktør James Comey, som også var ansvarlig for å etterforske innblandingen. Justisdepartementet oppnevnte deretter Robert Mueller til en stilling som spesialetterforsker med sterkere uavhengighet for å sluttføre undersøkelsene, herunder av mulig samrøre mellom Trumps valgkamporganisasjon og representanter for Russland. Trump uttrykte sterk misnøye med ordningen og anklaget over lang tid Mueller og Comey for å være korrupte.

I mars 2019 konkluderte Mueller med at Trump ikke hadde samarbeidet på en ulovlig måte med russiske myndigheter om deres påvirkningsarbeid i USA, mens han lot spørsmålet om Trump hadde hindret FBI og Mueller i arbeidet stå åpent.

Fremtoning

Som president har Trump fortsatt sin bruk av Twitter som under valgkampen til å snakke direkte til sine tilhengere uten å gå veien om mediene. Innholdet har fortsatt som en blanding av utsagn om egen politikk og til dels skarpe personlige angrep på meningsmotstandere, Mueller-etterforskningen og mediebedrifter han kaller "folkefiender".

Også i offentlige opptredener har han snakket om andre på en måte som har blitt kritisert for å mangle den verdighet og respekt som har vært knyttet til presidentembetet. Fremstående rikspolitikere, også fra hans eget parti, har uttrykt bekymring for det de mener er autoritære trekk og manglende respekt for rettsstaten.

Politisk ståsted

Ideologisk lar Trump seg ikke enkelt plassere. I den økonomiske politikken har han kombinert tradisjonell markedstenkning fra høyresiden med en viss aksept for offentlige støtteordninger, blant annet til helsestell. Skattereformen fra 2017 var preget av tradisjonelle republikanske kjernesaker som lettelser i bedriftsbeskatningen og tanken om at skattelette for de mest velstående vil gi større investeringer og dermed komme brede lag til gode gjennom økonomisk vekst.

Trump har støttet økte forsvarsbevilgninger, men også kritisert USAs vilje til å bruke militærmakt på andre kontinenter. Hans valg av Gorsuch som høyesterettsdommer tilfredsstilte den kristne høyresiden, men Trump har ikke snakket inngående om sin egen religiøse overbevisning.

I hans valgkamp i 2016 fantes elementer som er typiske for høyrepopulistiske partier i mange land. Sentralt stod fremstillingen av en konflikt mellom folk og eliter, en restriktiv innvandringspolitikk, appell til nasjonal stolthet, krav om et sterkere militærvesen og en påstand om at amerikanske arbeidere ville få bedre kår gjennom mindre frihandel og hardere konfrontasjoner i handelspolitikken.

Trump er, siden han kunngjorde sitt kandidatur i 2015, blitt anklaget for å appellere til deler av den hvite velgermassen ved å spille på rasistiske fordommer. Sommeren 2017 fikk kritikken nytt liv etter at Trump i en uttalelse mente å finne like aktverdige deltakere i en demonstrasjon organisert av nazister og hvite nasjonalister som blant motdemonstrantene de ble møtt av. Sommeren 2019 vedtok det demokratiske flertallet og fire republikanere i Representantenes hus en resolusjon som fordømte "rasistiske kommentarer" der Trump ba tre amerikansk-fødte og et innvandret kongressmedlem om å "dra tilbake" til landene "de kom fra".

Valgoppslutningen i 2016 tydet på at Trump hadde sterkere appell enn foregående republikanske kandidater blant hvite velgere med lavere inntekt og uten høyere utdanning, samt i spredtbygde strøk.

De politiske meningsforskjellene mellom Det republikanske partiets ledere i Kongressen og Trump, samt presidentens omstridte kommunikasjonsform og væremåte, har gjort samarbeid vanskelig. Vedvarende oppslutning om Trump blant republikanske kjernevelgere har gjort at mange nøler med å utfordre presidenten om hva som skal være partiets linje.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg