Donald Trump er president i USA, valgt for perioden 20. januar 2017 til 20. januar 2021. Trump representerer Det republikanske partiet

Trump har vært bredt kjent i amerikansk offentlighet siden 1980-årene, først som eiendomsutvikler og forretningsmann og senere som hovedperson i et realityprogram på TV.

Da Trump valgte politikken i 2015, var det etter flere tiår med offentlige spekulasjoner om en slik karriere. Han vant nominasjonskampen i Det republikanske partiet med klar margin. Det overrasket mange da han beseiret Hillary Clintonpresidentvalget i USA i 2016.

Trump bygde i 1980-årene opp et gigantisk eiendomsimperium. Han eide blant annet Trump Tower i New York (åpnet 1983) og luksushoteller og kasinoer i Atlantic City, som blant annet Trump Taj Mahal. Etter store økonomiske vanskeligheter rundt 1990 kom han tilbake som en av verdens rikeste menn.

Trump er en kjent person i New Yorks finans- og sosietetsliv og har utgitt flere bøker. Mest kjent er The art of the deal (1987).

Han bemerket seg fra 2004 til 2015 som produsent og programleder i TV-realityserien The ApprenticeNBC, der deltakerne kjempet om en lederstilling i en av Trumps bedrifter. Trump ledet programmet i 14 sesonger fra 2005.

Gjennom en rekke år antydet Trump vilje til å stille som kandidat ved valg lokalt og nasjonalt, men uten å gjøre virkelighet av det. Han har gjennom årene vært registrert både som republikaner og demokrat, og har gitt pengestøtte til begge partier. Antydningene om en politisk karriere ble i mange år allment oppfattet mer som en side ved hans iscenesettelse som mediefigur enn som seriøse overveielser.

I juni 2015 registrerte Trump seg som kandidat til Det republikanske partiets nominasjon ved presidentvalget i USA i 2016. Han overrasket sommeren og høsten 2015 de fleste ved å ta ledelsen på de landsdekkende meningsmålingene, så vel som i mange delstater.

Da avstemningene begynte vinteren 2016 tok han tidlig ledelsen, men møtte motstand fra andre kandidater frem til mai, da seieren i praksis var klar. Trump mottok formelt partiets nominasjon under landsmøtet 18.–21. juli, med Mike Pence som visepresidentkandidat.

Trump stilte uten tidligere erfaring som politiker. Han hevdet fra begynnelsen av sin kampanje at de folkevalgte i hovedstaden var udugelige og at dette var årsaken til at store samfunnsproblemer ikke lot seg løse. Trump argumenterte med at han var intellektuelt bedre utrustet og en særlig sterk forhandler, og at han derfor ville bedre USAs stilling økonomisk og utenrikspolitisk.

Ideologisk lar Trump seg ikke enkelt plassere. Han har kombinert tradisjonell markedstenkning fra høyresiden med en viss aksept for offentlige støtteordninger, blant annet til helsestell. Han har tatt til orde for økte forsvarsbevilgninger, men også kritisert USAs vilje til å bruke militærmakt på andre kontinenter. Han har uttrykt støtte til den kristne høyresidens krav om konservative utnevnelser til Høyesterett, men uten å snakke inngående om sin egen religiøse overbevisning.

I hans valgkamp i 2016 fantes elementer som er typiske for høyrepopulistiske partier i mange land. Sentralt stod fremstillingen av en konflikt mellom folk og eliter, en restriktiv innvandringspolitikk, appell til nasjonal stolthet, krav om et sterkere militærvesen og en påstand om at amerikanske arbeidere ville få bedre kår gjennom mindre frihandel og hardere konfrontasjoner i handelspolitikken.

Trump er blitt sterkt kritisert for nedsettende uttalelser om kvinner og minoritetsgrupper, som kritikerne har hevdet inngår i en systematisk appell til deler av den hvite velgermassen. Kritikken ble styrket av Trumps valg av den høyreorienterte medielederen Steven Bannon som kampanjesjef høsten 2016 og deretter som sjefrådgiver i Det hvite hus.

Trump selv har besvart anklagene med forsikringer om at hans ønske er å forbedre tilværelsen for alle befolkningsgrupper og at ingen har større respekt for kvinner enn ham.

Valgoppslutningen i 2016 tydet på at Trump hadde sterkere appell enn foregående republikanske kandidater blant hvite velgere med lavere inntekt og uten høyere utdanning, samt i spredtbygde strøk. Trumps styrke blant disse velgerne, særlig i Midtvesten og nordøst, ble satt i sammenheng med hans evne til å gi uttrykk for deres frustrasjon over en regional økonomisk utvikling der reallønnen har stått stille i flere tiår og et stort antall industriarbeidsplasser er flyttet til andre steder i USA eller utenlands. 

Trumps vilje til offentlig, personlig konfrontasjon gjennom en svært direkte stil har understreket hans budskap om at etablerte normer må brytes om myndighetenes handlekraft skal styrkes.

Samtidig har stilen bidratt til å gjøre ham sterkt omstridt, også innenfor hans eget parti, der fremstående medlemmer har uttrykt bekymring for det de mener er autoritære trekk og manglende respekt for rettsstaten.

Selv om negative karakteristikker er et historisk stabilt trekk ved valgkamp i USA, markerte Trumps valgkamp noe nytt ved at kandidaten selv deltok med krasse angrep direkte rettet mot meningsmotstanderes karakterstyrke og livsførsel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.