Donald Trump er president i USA, valgt for perioden 20. januar 2017 til 20. januar 2021. Trump representerer Det republikanske partiet

Trump har vært bredt kjent i amerikansk offentlighet siden 1980-årene, først som eiendomsutvikler og forretningsmann og senere som hovedperson i et realityprogram på TV.

Da Trump valgte politikken i 2015, var det etter flere tiår med offentlige spekulasjoner om en slik karriere. Han vant nominasjonskampen i Det republikanske partiet med klar margin. Det overrasket mange da han beseiret Hillary Clintonpresidentvalget i USA i 2016.

Trump bygde i 1980-årene opp et gigantisk eiendomsimperium. Han eide blant annet Trump Tower i New York (åpnet 1983) og luksushoteller og kasinoer i Atlantic City, som blant annet Trump Taj Mahal. Etter store økonomiske vanskeligheter rundt 1990 kom han tilbake som en av verdens rikeste menn.

Trump er en kjent person i New Yorks finans- og sosietetsliv og har utgitt flere bøker. Mest kjent er The art of the deal (1987).

Han bemerket seg fra 2004 til 2015 som produsent og programleder i TV-realityserien The ApprenticeNBC, der deltakerne kjempet om en lederstilling i en av Trumps bedrifter. Trump ledet programmet i 14 sesonger fra 2005.

Gjennom en rekke år antydet Trump vilje til å stille som kandidat ved valg lokalt og nasjonalt, men uten å gjøre virkelighet av det. Han har gjennom årene vært registrert både som republikaner og demokrat, og har gitt pengestøtte til begge partier. Antydningene om en politisk karriere ble i mange år allment oppfattet mer som en side ved hans iscenesettelse som mediefigur enn som seriøse overveielser.

I juni 2015 registrerte Trump seg som kandidat til Det republikanske partiets nominasjon ved presidentvalget i USA i 2016. Han overrasket sommeren og høsten 2015 de fleste ved å ta ledelsen på de landsdekkende meningsmålingene, så vel som i mange delstater.

Da avstemningene begynte vinteren 2016 tok han tidlig ledelsen, men møtte motstand fra andre kandidater frem til mai, da seieren i praksis var klar. Trump mottok formelt partiets nominasjon under landsmøtet 18.–21. juli, med Mike Pence som visepresidentkandidat.

Trump stilte uten tidligere erfaring som politiker. Han hevdet fra begynnelsen av sin kampanje at de folkevalgte i hovedstaden var udugelige og at dette var årsaken til at store samfunnsproblemer ikke lot seg løse. Trump argumenterte med at han var intellektuelt bedre utrustet og en særlig sterk forhandler, og at han derfor ville bedre USAs stilling økonomisk og utenrikspolitisk.

Selv om negative karakteristikker er et historisk stabilt trekk ved valgkamp i USA, markerte Trumps valgkamp noe nytt ved at kandidaten selv deltok med krasse angrep direkte rettet mot meningsmotstanderes karakterstyrke og livsførsel.

Trump begynte sin presidenttid med en konfronterende innsettelsestale der han tok til orde for et oppgjør med eliter han mente hadde sviktet USA. Med «Amerika først!» som slagord for sin presidentgjerning la han vekt på behovet for brå omlegging av politikk han mente tok for sterke hensyn til andre land og deres befolkning.

Flere av de fremste rådgiverne han tok med seg til Det hvite hus var representanter for det nasjonalistiske og høyrepopulistiske grunnsynet i talen. Samtidig kom mange av statsrådene i Trumps regjering fra landets økonomiske og militære elite, ofte med mer tradisjonelle republikanske synspunkter.

Spenningene mellom disse har stadig gitt seg utslag i intern uenighet blant dem som arbeider for Trump. Han er fra forretningslivet kjent for å oppmuntre til intern konkurranse i staben og det er blitt antatt at denne måten å lede på har forsterket konfliktene i Det hvite hus. Flere av de mest sentrale medarbeiderne, slik som den første stabssjefen og sjefrådgiveren, ble avsatt etter bare et halvt år.

Trump varslet de første ukene at han ville omgjøre president Obamas helsereform, legge om skattesystemet og få til en storstilt utbygging av veier, havner og flyplasser. Splittelse i det republikanske flertallet i Kongressen gjorde det vanskelig å få til slike vedtak på kort sikt. 

Trump stod derfor uten store seirer etter sitt første halvår ved makten. Det forble også uklart hva som var det konkrete innholdet i presidentens foretrukne løsninger.

Hans største gjennomslag kom der statsrådene kunne gjøre endringer uten vedtak i Kongressen, eller der han kunne fjerne enkeltstående reguleringer Obama hadde innført på miljø-, finans- eller arbeidslivsfeltet. Han fikk også godkjent sitt valg av den konservativt innstilte Neil Gorsuch som ny dommer i USAs høyesterett.

I innvandringspolitikken forsøkte Trump å leve opp til sine valgkampløfter om innstramming, med varierende hell. Han varslet stans i en ordning for midlertidig opphold til udokumenterte innvandrere som kom til landet som barn og avgav en presidentordre om innreiseforbud fra en rekke land med overveiende muslimsk befolkning. Forbudet ble delvis stanset av Høyesterett i påvente av nærmere prøving i domstolene.

Trump insisterte også uten å lykkes på at Kongressen skulle bevilge store midler til en mur langs grensen mot Mexico. I valgkampen lovet han at Mexico skulle betale for denne.

Internasjonalt ble Trumps første tid preget av forsterket spenning i forholdet til Nord-Korea, en varslet reforhandling av frihandelsavtalen NAFTA og et stadig mer forsuret forhold mellom USA og Russland.

Den vedvarende striden omkring Russlands mulige innblanding til fordel for Trump i valgkampen i 2016 ble forsterket da Trump i mai 2017 avsatte FBIs direktør James Comey, som også var ansvarlig for å etterforske innblandingen. Justisdepartementet oppnevnte deretter Robert Mueller til en stilling som spesialetterforsker med sterkere uavhengighet for å sluttføre undersøkelsene, herunder av mulig samrøre mellom Trumps valgkamporganisasjon og representanter for Russland. Trump uttrykte sterk misnøye med ordningen.

Som president fortsatte Trump sin bruk av Twitter som under valgkampen, med en blanding av utsagn om egen politikk og til dels skarpe personlige angrep på meningsmotstandere og navngitte medier.

Også i offentlige opptredener snakket han om andre på en måte som ble kritisert for å mangle den verdighet og respekt som har vært knyttet til presidentembetet. Fremstående rikspolitikere, også fra hans eget parti, har uttrykt bekymring for det de mener er autoritære trekk og manglende respekt for rettsstaten.

Ideologisk lar Trump seg ikke enkelt plassere. Han har kombinert tradisjonell markedstenkning fra høyresiden med en viss aksept for offentlige støtteordninger, blant annet til helsestell. Han har tatt til orde for økte forsvarsbevilgninger, men også kritisert USAs vilje til å bruke militærmakt på andre kontinenter. Hans valg av Gorsuch som høyesterettsdommer tilfredsstilte den kristne høyresiden, men Trump har ikke snakket inngående om sin egen religiøse overbevisning.

I hans valgkamp i 2016 fantes elementer som er typiske for høyrepopulistiske partier i mange land. Sentralt stod fremstillingen av en konflikt mellom folk og eliter, en restriktiv innvandringspolitikk, appell til nasjonal stolthet, krav om et sterkere militærvesen og en påstand om at amerikanske arbeidere ville få bedre kår gjennom mindre frihandel og hardere konfrontasjoner i handelspolitikken.

Trump er siden han kunngjorde sitt kandidatur i 2015 blitt anklaget for å appellere til deler av den hvite velgermassen ved å spille på rasistiske fordommer. Sommeren 2017 fikk kritikken nytt liv etter at Trump i en uttalelse sidestilte nazistiske demonstranter med motdemonstrantene de ble møtt av.

Valgoppslutningen i 2016 tydet på at Trump hadde sterkere appell enn foregående republikanske kandidater blant hvite velgere med lavere inntekt og uten høyere utdanning, samt i spredtbygde strøk.

De politiske meningsforskjellene mellom Det republikanske partiets ledere i Kongressen og Trump, samt presidentens omstridte kommunikasjonsform og væremåte, har gjort samarbeid vanskelig. Vedvarende oppslutningen om Trump blant republikanske kjernevelgere har gjort at mange nøler med å utfordre presidenten om hva som skal være partiets linje.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.