Seder

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Seder, bartreslekt i furufamilien utbredelse i middelhavslandene og Himalaya. De feller ikke nålene om høsten, men er ellers nær beslektet med lerk. Konglene er 8–10 cm lange og modnes i løpet av to år. Alle har gulrød kjerneved, og densiteten ved 15 % trefuktighet er 0,43 g/cm3. Veden er velluktende, og den er meget stabil og holdbar og velegnet til bygningsmaterialer.

 Antallet arter er omdiskutert og et definisjonsspørsmål, men ligger mellom to og fem. Mest berømt er libanonseder, C. libani, som vokser i Tyrkia og Syria. Av skogene på Libanon er det nå bare en liten rest tilbake, de største trærne i Salomos hellige lund har et stammetverrmål på 3,5 m og antas å være 2500 år gamle. Atlasseder, C. atlantica, på nordskråningene av Atlasfjellene i Marokko skiller seg lite fra libanonseder. En annen nærstående art, C. brevifolia, vokser på Kypros. Mer avvikende er himalayasederen, C. deodara, som har pyramideformet krone, og som også ellers skiller seg fra artene omkring Middelhavet.

Seder er plantet så langt mot nord som i Norge. I Nygårdsparken i Bergen står en 8 m høy atlasseder og en 10 m høy himalayaseder.

Navnet seder er også brukt lokalt om andre bartrær i helt andre slekter enn Cedrus, også om enkelte løvtrær. Hvit seder fås av lawsonsypress, Chamaecyparis lawsoniana, goaseder av Cupressus lusitanica, japanseder av Cryptomeria japonica, virginiaseder av Juniperus virginiana (blyanttre), afrikansk seder av J. procera, bermudaseder av J. bermudiana og spansk seder av J. oxycedrus. Kubaseder eller vestindisk seder, som benyttes til sigarkasser, fås fra løvtrær i slekten Cedrela. Den amerikanske western red cedar tilhører slekten Thuja.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.