Antallet arter er omdiskutert og et definisjonsspørsmål, men ligger mellom to og fire.
Libanonseder, Cedrus libani, som vokser i Tyrkia og Syria er mest berømt. Av skogene i Libanon er det nå bare en liten rest tilbake, de største trea i Salomos hellige lund har et stammetverrmål på 3,5 m og antas å være 2500 år gamle. Veden er velluktende, og den er meget stabil og holdbar og velegnet til bygningsmaterialer.
Atlasseder, Cedrus atlantica, på nordskråningene av Atlasfjella i Marokko skiller seg lite fra libanonseder.
En annen nærstående art kyprosseder, Cedrus brevifolia, vokser på Kypros.
Noen bartrespesialister regner atlasseder og kyprosseder for underarter eller varieteter av libanonseder.
Mer avvikende er himalayasederen, Cedrus deodara, som har pyramideformet krone, og som også ellers skiller seg fra artene omkring Middelhavet, blant annet har den lengre nåler, opptil 6 cm lange.
Navnet seder brukes også om andre bartre som ikke hører til i Cedrus-slekta. Eksempler på dette er:
- kvit seder, egentlig lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana)
- goaseder, egentlig meksikansk sypress (Cupressus lusitanica)
- japanseder (Cryptomerica japonica)
- virginiaseder, eller rød seder, egentlig virginia-einer (Juniperus virginiana)
- afrikansk seder, egentlig østafrikansk einer (Juniperus procera)
- bermudaseder, egentlig bermuda-einer (Juniperus bermudiana)
- spansk seder, egentlig middelhavseiner (Juniperus oxycedrus)
Kubaseder eller vestindisk seder, som brukes til sigarkasser, fås fra lauvtre i Cedrela-slekta. Den amerikanske 'western red cedar' er kjempetuja (Thuja plicata).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.