Libanonseder Cedrus libani i Shouf-fjella i Libanon.
Seder Cedrus sp. Eldre tre får brei krone der sidegreiner når opp til samme høgde som den sentrale stammen.
Seder er ei bartreslekt i furufamilien, og er utbredt i middelhavslanda og Himalaya.
Seder stammer fra gresk kédros som i gammelgresk ser ut til å ha vært brukt om arter både i slektene seder og einer
Cedrus. Tidligere ble seder skrevet ceder.
Seder er plantet så langt mot nord som i Norge. I Nygårdsparken i Bergen står en åtte meter høg atlasseder og en ti meter høg himalayaseder.
Som hos lerk sitter nålene dels spiralstilt på langskudd som blir til greiner og dels i tette bunter på sidestilte kortskudd. Hver bunt har 15—45 nåler. I motsetning til lerk feller seder ikke nålene om høsten.
Pollenkongler og frøkongler dukker opp om høsten, ikke om våren eller forsommeren som hos andre bartre. Frøkonglene er opprette, 5—13 centimeter lange og modnes i løpet av omlag 1 ½ år. Når frøa er modne faller kongleskjell og frø av slik at bare midtaksen blir stående igjen. Opprette frøkongler som går i oppløsning er et fellestrekk med slekta edelgran (Abies), og tidligere meinte en at seder og edelgran var nært i slekt. Nyere genetisk forskning viser at sederslekta utgjør ei eiga grein, atskilt fra de andre slektene i furufamilien.
Alle sederartene har gulrød kjerneved, og densiteten ved 15 prosent trefuktighet er 0,43 g/cm3.
Antallet arter er omdiskutert og et definisjonsspørsmål, men ligger mellom to og fire.
Libanonseder, Cedrus libani, som vokser i Tyrkia og Syria er mest berømt. Av skogene i Libanon er det nå bare en liten rest tilbake, de største trea i Salomos hellige lund har et stammetverrmål på 3,5 m og antas å være 2500 år gamle. Veden er velluktende, og den er meget stabil og holdbar og velegnet til bygningsmaterialer.
Atlasseder, Cedrus atlantica, på nordskråningene av Atlasfjella i Marokko skiller seg lite fra libanonseder.
En annen nærstående art kyprosseder, Cedrus brevifolia, vokser på Kypros.
Noen bartrespesialister regner atlasseder og kyprosseder for underarter eller varieteter av libanonseder.
Mer avvikende er himalayasederen, Cedrus deodara, som har pyramideformet krone, og som også ellers skiller seg fra artene omkring Middelhavet, blant annet har den lengre nåler, opptil 6 cm lange.
Navnet seder brukes også om andre bartre som ikke hører til i Cedrus-slekta. Eksempler på dette er:
Kubaseder eller vestindisk seder, som brukes til sigarkasser, fås fra lauvtre i Cedrela-slekta. Den amerikanske 'western red cedar' er kjempetuja (Thuja plicata).
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.