seder (bartre)

Libanonseder Cedrus libani i Shouf-fjella i Libanon.

Cedrus libani i Shouf-fjella i Libanon
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Seder Cedrus sp. Eldre tre får brei krone der sidegreiner når opp til samme høgde som den sentrale stammen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Seder er ei bartreslekt i furufamilien, og er utbredt i middelhavslanda og Himalaya.

Faktaboks

Også kjent som
Tidligere ble seder skrevet ceder
Etymologi
Seder stammer fra gresk kédros som i gammelgresk ser ut til å ha vært brukt om arter både i slektene seder og einer
Vitenskapelig navn
Cedrus
Beskrevet av
Christoph Jakob Trew

Seder er plantet så langt mot nord som i Norge. I Nygårdsparken i Bergen står en åtte meter høg atlasseder og en ti meter høg himalayaseder.

Kjennetegn

Som hos lerk sitter nålene dels spiralstilt på langskudd som blir til greiner og dels i tette bunter på sidestilte kortskudd. Hver bunt har 15—45 nåler. I motsetning til lerk feller seder ikke nålene om høsten.

Pollenkongler og frøkongler dukker opp om høsten, ikke om våren eller forsommeren som hos andre bartre. Frøkonglene er opprette, 5—13 centimeter lange og modnes i løpet av omlag 1 ½ år. Når frøa er modne faller kongleskjell og frø av slik at bare midtaksen blir stående igjen. Opprette frøkongler som går i oppløsning er et fellestrekk med slekta edelgran (Abies), og tidligere meinte en at seder og edelgran var nært i slekt. Nyere genetisk forskning viser at sederslekta utgjør ei eiga grein, atskilt fra de andre slektene i furufamilien.

Alle sederartene har gulrød kjerneved, og densiteten ved 15 prosent trefuktighet er 0,43 g/cm3.

Arter

Antall arter er et omdiskutert definisjonsspørsmål, men varierer fra to til fire.

Libanonseder, Cedrus libani, som vokser i Tyrkia og Syria er mest berømt. Av skogene i Libanon er det nå bare en liten rest tilbake, de største trea i Salomos hellige lund har et stammetverrmål på 3,5 m og antas å være 2500 år gamle. Veden er velluktende, og den er meget stabil og holdbar og velegnet til bygningsmaterialer.

Atlasseder, Cedrus atlantica, på nordskråningene av Atlasfjella i Marokko skiller seg lite fra libanonseder.

Kyprosseder, Cedrus brevifolia, er en annen nærstående art som vokser på Kypros.

Noen bartrespesialister regner atlasseder og kyprosseder som underarter eller varieteter av libanonseder.

Mer avvikende er himalayasederen, Cedrus deodara, som skiller seg fra artene omkring Middelhavet på flere måter. Den har blant annet pyramideformet krone og lengre nåler, opptil 6 cm lange.

Navnet seder brukes også om andre bartre som ikke hører til i Cedrus-slekta. Eksempler på dette er:

  • kvit seder, egentlig lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana)
  • goaseder, egentlig meksikansk sypress (Cupressus lusitanica)
  • japanseder (Cryptomerica japonica)
  • virginiaseder, eller rød seder, egentlig virginia-einer (Juniperus virginiana)
  • afrikansk seder, egentlig østafrikansk einer (Juniperus procera)
  • bermudaseder, egentlig bermuda-einer (Juniperus bermudiana)
  • spansk seder, egentlig middelhavseiner (Juniperus oxycedrus)

Kubaseder eller vestindisk seder, som brukes til sigarkasser, fås fra lauvtre i Cedrela-slekta. Den amerikanske 'western red cedar' er kjempetuja (Thuja plicata).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

seder
Cedrus
GBIF-ID
2685742

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg