Statlig eierskap, statlig eierskap av bedrifter. Statlig overtakelse av private bedrifter kalles gjerne nasjonalisering, mens de-nasjonalisering kalles privatisering. 

Statlig bedriftseierskap har vært mest praktisert og vellykket i land med etterslep i forhold til det eller de økonomisk mest utviklede og moderne land, såkalte «catch-up-økonomier». 

På det europeiske kontinentet fikk staten en viktig rolle i økonomien på andre halvdel av 1800-tallet for å bidra til industriell utvikling for å ta igjen Storbritannias ledelse.

Også i USA var statlig styring og virkemiddelbruk viktig i en tidlig fase, særlig forbundet med finansminister Alexander Hamiltons bestrebelser på 1780- og 90-tallet. Men her ble staten etter hvert mer av enn regulator, enn en entrepenør. Siden mellomkrigstiden har USA heller ikke hatt noen andre land å «ta igjen» økonomisk.

I de første tiårene etter andre verdenskrig var statlig eid næringsvirksomhet alminnelig praksis i Vest-Europa. Etter en periode med svake resultater ble det fra 1980-tallet satt i gang en nedsalgs- og privatiseringsprosess i de fleste vest-europeiske land. Denne trenden ble forsterket og spredt som følge av Sovjetunionens sammenbrudd ved slutten av dette tiåret.

Norge har imidlertid hatt en litt avvikende utvikling fra andre land etter 1990, med økende statlig engasjement. Særlig bidro bankkrisen tidlig på 1990-tallet til at staten har skaffet seg et stort eierskap i finansnæringen.

I enkelte europeiske land har staten likevel beholdt deleierskap innenfor noen strategisk viktige områder. Den franske stat eier for eksempel 85 prosent av energiselskapet Electricité de France, mens Tyskland eier 32 prosent av Deutsche Telekom.

I OECD-området hadde statlig eide selskaper i 2012 en samlet verdi på nesten to tusen milliarder dollar og sysselsatte seks millioner mennesker. Hovedtrenden var likevel lenge klar i retning av nedskalering.

På slutten av 2000-tallet har offentlig kontroll med bedrifter og investeringer igjen er kommet i skuddet. Det er spesielt to grunner til det. For det første medførte den internasjonale finanskrisen, som brøt ut i 2007-2008, store statlige redningsaksjoner av viktige finansinstitusjoner og bedrifter i mange land.

For det andre har de store fremvoksende økonomier i Asia og Latin-Amerika, hvor statlige bedrifter er viktige redskap, vært store suksesser. Ukemagasinet The Economist skrev i en «special report» i januar 2012 at «State capitalism increasingly looks like the coming trend».

  • Pier Angelo Toninelli (red.), The Rise and Fall of State Owned Enterprise in the Western World, Cambridge University Press, 2000
  • "The Visible Hand", spesialrapport i The Economist, 21. januar 2012

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.