Da spanjolene i 1498 ankom territoriet som senere skulle bli til Republikken Venezuela, fantes det en rekke urbefolkningsgrupper i området fra den karibiske kysten i nord til amazonasjungelen i sør. Disse ble i løpet av de neste tiårene nærmest utslettet.
Hovedstaden Caracas ble grunnlagt i 1567. Gradvis vokste en mer sentralisert politisk struktur frem, samtidig som Venezuela ble en del av handelsruten mellom Latin-Amerika og det europeiske kontinentet. 5 juli 1811 ble Venezuela erklært uavhenging fra det spanske imperiet, og de påfølgende tiårene var preget av konstante kamper og kriger mellom ulike maktfraksjoner.
Tidlig i det 20. århundre ble Venezuela endret for alltid; de fant olje. Allerede på 1920-tallet var landet verdens største oljeeksportør. Oljerikdommen har fortsatt å prege landets økonomi og politiske utvikling frem til i dag. I 1959 rømte landets siste diktator, Marcos Pérez Jiménez landet, og representativt demokrati ble formelt innført.
Mens 1960-og 1970-tallet var preget av optimisme for fremtiden parallelt med store sosio-økonomiske forskjeller, økte de politiske og sosiale konfliktene i løpet av 1980-og 1990 tallet. I 1998 vant Hugo Chávez presidentvalget, og Venezuela gjennomgikk en omfattende politisk og sosial endringsprosess, ofte kalt den Bolivarianske revolusjonen eller den Bolivarianske prosessen.
- For tiden etter 1998, se Venezuelas samtidshistorie.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.