Lockout, hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening iverksetter for å fremtvinge en løsning av en tvist mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening på den andre siden, jf. arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1.

I Norge er lockout anerkjent som lovlig kampmiddel i tariffrettslige interessetvister, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Lockout motsvarer arbeidstakersidens kampmiddel streik.

Det er likevel noen vilkår som må være oppfylt for at en lockout skal være rettmessig.

En lockout kan, hvor dette er tariffavtalt, iverksettes etter kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon, med virkning for denne organisasjonens medlemmer. Se plassoppsigelse.

I praksis skiller en ofte mellom passiv lockout og aktiv lockout. Med passiv lockout menes en lockout hvor arbeidsgivers plassfratredelse foretas innenfor rammene av arbeidstakerorganisasjonens plassoppsigelse. Med aktiv lockout menes en lockout hvor det er arbeidsgiver som foretar en plassoppsigelse. Denne sondringen finnes ikke i arbeidstvistloven.

Lockout kan også brukes av staten, men bare overfor tjenestemannsgrupper som har streikerett. I rettstvister er lockout ikke tillatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.