lockout

Lockout er hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening iverksetter for å fremtvinge en løsning av en tvist mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening på den andre siden. Lockout er definert i arbeidstvistloven § 1.

I Norge er lockout anerkjent som lovlig kampmiddel i tariffrettslige interessetvister, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Lockout motsvarer arbeidstakersidens kampmiddel streik.

Det er likevel noen vilkår som må være oppfylt for at en lockout skal være rettmessig.

En lockout kan, hvor dette er tariffavtalt, iverksettes etter kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon, med virkning for denne organisasjonens medlemmer (se plassoppsigelse).

Lockout kan også brukes av staten, men bare overfor tjenestemannsgrupper som har streikerett. I rettstvister er lockout ikke tillatt.

I praksis skiller en ofte mellom passiv lockout og aktiv lockout. Med passiv lockout menes en lockout hvor arbeidsgivers plassfratredelse foretas i etterkant av arbeidstakerorganisasjonens streikeuttak. Med aktiv lockout menes en lockout hvor det er arbeidsgiver som starter arbeidskonflikten. Denne sondringen finnes ikke i arbeidstvistloven.

En lockout vil pågå til partene blir enige om en ny tariffavtale, eller til myndighetene griper inn og stanser konflikten ved en tvungen lønnsnemnd.

• interessetvist
• arbeidstvist

• Arbeidstvistloven hos Lovdata