Folketallet ble i 2013 beregnet til 30 405 000 (Verdensbanken), og årlig befolkningsvekst til 1,5 %. Venezuela har tradisjonelt hatt en svært høy folketilvekst. Først i løpet av 1970- og 1980-årene begynte tallene å synke. Forventet levealder ved fødsel er av Verdensbanken beregnet til 77,5 år for kvinner og 71,6 år for menn (2012).

I prekolumbisk tid bestod befolkningen i det nåværende Venezuela av en rekke karibisk- og arawak-talende indianske folk. Disse ble sterkt redusert kort tid etter at den europeiske koloniseringen begynte på 1500-tallet. Det føres ikke lenger statistikk over etnisk tilhørighet, men man regner i dag anslagsvis 1–2 % av befolkningen som indianere. Disse er oppdelt i over 40 folkegrupper, og mange lever i svært små grupper under marginale forhold. Av de største gruppene kan nevnes guajiro, warao, piaroa, yanomamo og bari (motilon). De aller fleste, rundt 70 %, er mestiser, dernest hvite (anslagsvis 20 %); dessuten finnes det relativt mange av afrikansk opprinnelse, særlig i kystområdene i nord.

Gjennomsnittlig folketetthet er 34,5 per km2, men landet er temmelig ujevnt bosatt; områdene sør og øst for Orinoco har kun ca. 4 % av befolkningen, mens kyst- og dalområdene i nord er ganske tett befolket. Det har skjedd en betydelig innflytting til byene i etterkrigsårene. Ca. 88 % av befolkningen er bosatt i byer. De største byene er (2001) hovedstaden Caracas (2 281 000 innb.), Maracaibo (1 660 000) og Valencia (1 225 000).

Venezuela har religionsfrihet. Over 90 % av befolkningen hører til den katolske kirke. Det finnes minoriteter av anglikanere, protestanter (lutheranere, baptister) og bahaier.

Offisielt språk er spansk. De fleste lokale indianske språkene tilhører språkgruppene karib, arawak og chibcha.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.