Symbolet for bitcoin.

av Satoshi Nakamoto. public domain

Bitcoin betegner både et digitalt betalingsnettverk og verdienheten i dette nettverket.

Verdienheten bitcoin (BTC) fungerer som en valuta og omtales gjerne som virtuell valuta eller kryptovaluta. Den minste valutaenheten er en satoshi, som utgjør en hundre-milliontedels bitcoin (10-8). De vanligste enhetene i tillegg til bitcoin er millibitcoin (mBTC, 10-3) og mikrobitcoin (µBTC, 10-6).

Bitcoin-nettverket er et digitalt og desentralisert nettverk (se peer-to-peer-arkitektur). Det betyr at man kan overføre bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå via en betalingsformidler, som en bank. I tillegg finnes det såkalte Bitcoin-minibanker i en rekke land.

For å skille mellom nettverket og valutaen benyttes Bitcoin, med stor B, til å snakke om nettverket og teknologien, mens bitcoin, med liten b, B , BTC eller XBT benyttes til å snakke om valutaen.

Bitcoin kan forstås som en digital regnskapsbok. Regnskapsboken holder oversikt over bitcoin-balanser.

Det spesielle med Bitcoin er at regnskapsboken er åpen for alle. Hvem som helst kan bidra til å klarere transaksjoner og holde nettverket oppdatert. I tillegg kan hvem som helst opprette bitcoin-konti, uten å oppgi informasjon til noen.

Bitcoin-overføringer utføres uten en sentral betalingsformidler eller regnskapsfører, som en bank.

For å sikre at regnskapet blir riktig og at det er enighet rundt hvem som har hvilke balanser kombineres flere ulike teknologier. Hovedtrekkene ved disse beskrives under.

Til enhver bitcoin-konto finnes det en privat nøkkel (kode). Når man sender bitcoin fra en konto benytter man den tilhørende private nøkkelen til å signere transaksjonen. Denne signaturen verifiseres i nettverket ved hjelp av det som kalles offentlig-nøkkel-kryptografi. Alle transaksjoner har en unik signatur, og det er ikke mulig å lage en gyldig signatur uten den private nøkken. På denne måten sikrer man at kun personer med tilgang til den private nøkkelen kan disponere de oppsparte midlene på en konto.

For å hindre «falskmyntneri» loggføres transaksjonshistorikken til samtlige bitcoin. Denne loggen danner en transaksjonskjede og utgjør regnskapet i Bitcoin. Å eie en bitcoin betyr altså at en konto du disponerer er den siste i transkasjonskjeden til en bitcoin.

Bitcoin kan kjøpes og selges på internett på egne bitcoin-børser eller direkte fra personer som har bitcoin. I tillegg finnes det såkalte Bitcoin-minibanker i en rekke land. Noen minibanker er toveis, slik at du både kan kjøpe og selge bitcoin mot lokal valuta, mens andre bare lar en kjøpe bitcoin.

Verdien av bitcoin fastsettes i markedet av tilbud og etterspørsel, på samme måte som for andre valuter.  En forskjell er at det ikke finnes noen sentralbank som kan gripe inn og påvirke verdien av bitcoin. I tillegg svinger bitcoin mye i verdi i forhold til mange mer etablerte valutaer.

Som en følge av de store svingningene og mangelen på en sentralbank er det flere økonomer som er kritiske til bitcoins potensiale som betalingsmiddel. 

Bitcoin kan i dag brukes som betalingsmiddel i tusenvis av nettbutikker, butikker, restauranter og barer over hele verden. I tillegg kan man investere i bitcoin for å diversifisere sparing eller for å spekulere på kurssvingninger.

For å bruke en bitcoinkonto må man bruke det som kalles en bitcoin-lommebok. En bitcoin-lommebok er en form for programvare som gir deg tilgang til Bitcoin-nettverket, på samme måte som en nettleser gir deg tilgang til internett.

Det er vanlig å buke en mobilapp som bitcoin-lommebok for hverdagslige kjøp. En butikkeier vil som regel først beregne en bitcoinpris basert på vekslingsverdien mot lokal valuta. Deretter vil betalingsinformasjonen overføres til kundens mobil, som regel via en QR-kode, NFC eller bluetooth. Kunden godtar betalingen og butikkeieren får beskjed fra Bitcoin-nettverket om at pengene er overført. Prosessen høres omfattende ut, men er typisk like rask som andre elektroniske betalingsløsninger.

Bitcoin kan sendes til hvem som helst, hvor som helst og når som helst. I tillegg er transaksjonsavgiftene veldig lave. Dette gjør bitcoin godt egnet for internasjonale verdi-overføringer, betalinger på tvers av landegrenser og innad i land med finansielle problemer. Selv om man ikke ønsker å eie bitcoin, kan det for noen transakjsoner være billigere å kjøpe bitcoin, sende bitcoin til mottakeren, som så kan selge bitcoinene.

Man behøver ikke oppgi personinformasjon for å bruke en bitcoin-lommebok. Man har derfor mulighet til å ivareta en viss grad av finansiell anonymitet. Samtidig er det viktig å merke seg at bitcoin ikke er anonymt slik som kontanter. I Bitcoin loggføres alle transaksjoner og man er avhengig av å ha en konto. Kontoen fungerer som et pseudonym som kan knyttes til ulike bitcoin-transaksjoner. Man er derfor kun anonym dersom man lykkes med å holde pseudonymet hemmelig. For eksempel vil epost- og ip-adresser kunne benyttes til å identifisere en uforsiktig bruker. Det er med andre ord opp til den enkelte bruker å sikre sin egen anonymitet. Bitcoin legger til rette for brukerdefinert anonymitet.

Bitcoin kan også benyttes i kriminell aktivitet. For eksempel har bitcoin ved flere anledninger blitt brukt som betalingsmiddel i ulovlige transaksjoner, også i Norge.

På den ene siden har man kriminelle som benytter bitcoin som betalingsmiddel fordi det er mer anonymt enn andre digitale betalingsløsninger. For eksempel er bitcoin det eneste aksepterte betalingsmiddelet på flere digitale svartebørser hvor det blant annet omsettes narkotika. På den andre siden har man kriminelle som stjeler bitcoin. Bitcoin-transaksjoner er endelige slik at det ikke er mulig å reversere en betaling til en selger som viste seg å være en skurk. I tillegg kan den private nøkkelen til en bitcoin-konto stjeles dersom man ikke oppbevarer den tilstrekkelig trygt.

For at en bitcoin ikke skal kunne sendes til to personer samtidig, må transaksjoner sorteres i tid. Til å gjøre dette benyttes det en blokk-kjede i Bitcoin. Transaksjoner som ikke er endelig klarert pakkes sammen i «blokker». En ny blokk har en referanse til den forrige slik at blokkene danner en kjede og dermed en tidsdimensjon i Bitcoin-nettverket. Når en transaksjon er blitt inkludert i en blokk anses den som endelig klarert.

Det er en egen type nettverksaktører som lager blokker. Disse omtales som noder eller mer populært «minere». Alle som ønsker det kan opptre som en miner i nettverket.

For å lage en blokk må et vanskelig matematisk problem løses. For å gjøre dette brukes det store mengder strøm og datakraft. Den mineren som løser problemet først, kringkaster den nye blokken til resten av nettverket. Etter dette begynner minerne å løse et nytt problem for å lage neste blokk i kjeden.

At man må løse det matematiske problemet fungerer som et «proof of work» - det er vanskelig å finne løsningen, men lett å verifisere at den er riktig. Proof of work er mekanismen som sørger for sikkerheten i Bitcoin-nettverket. Grunnen er at det blir ekstremt dyrt, i form av strøm og regnekraft, å skulle endre en allerede klarert transaksjon i ettertid. Transaksjonene blir dermed endelige.

Vanskelighetsgraden på problemet som må løses for å lage en blokk endres hver andre uke slik at det i snitt tar nettverket 10 minutter å løse et problem og lage en ny blokk.

Hver gang en ny blokk generes og aksepteres av nettverket lages det nye bitcoin. Antallet mynter som lages er forhåndsbestemt og halveres hvert fjerde år.  Antallet startet på 50 bitcoin per blokk i 2009, og vil reduseres til 12,5 i løpet av 2016. Som en følge av denne reduksjonen vil det aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Mer enn 15 millioner av disse var i omløp ved inngangen til 2016.

De nye myntene som lages tilfaller den mineren som løste det matematiske problemet og lagde blokken. I tillegg vil transaksjonsavgiftene tilhørende de transaksjonene som ble klarert i blokken tilfalle mineren. Disse inntektene er det som motiverer minere til å bruke strøm og datakraft, som sikrer nettverket.

Ved å koble utdelingen av nye bitcoin til arbeidet med å klarere transaksjoner og holde nettverket sikkert, har Bitcoin kunnet vokse uten et behov for høye transaksjonsavgifter.

Bitcoin har flere ulike forløpere, både teknologisk og filosofisk. Bitcoin er blant annet bygget på arbeidet med b-money og e-gold fra slutten av 1990-tallet. Økonomen Milton Friedman spådde allerede i 1999 at det kom til å bli utviklet digital valuta for internett.

Bitcoin-standarden ble først beskrevet i en publikasjon av Satoshi Nakamoto i 2008. Satoshi Nakamoto er et pseudonym og det er fortsatt usikkert hvem som står bak pseudonymet.

I løpet av 2009 ble den første versjonen av Bitcoin lansert og den første blokken i blokkjeden ble generert. I blokken var følgende tekst inkludert: «The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks». Teksten er fra forsiden på The Times, tredje januar 2009 og beviser at den første blokken ikke kan ha blitt generert før dette tidspunktet. I tillegg kan tekstvalget tolkes som en poengtering av hvor skjørt det eksisterende finansielle systemet er.

Satoshi Nakamoto var med å utvikle Bitcoin i starten, men har siden sluttet å være aktiv. Prosjektet har alltid hatt åpen kildekode slik at alle kan ta utgangspunkt i koden og lage sin egen versjon. Når en ny oppdatering lanseres er det viktig å overbevise resten av nettverket om å oppdatere sin versjon.

Om kun noen oppdaterer sin versjon splittes nettverket til to separate nettverk – de med den nye og de med den gamle versjonen. For å hindre denne typen splittelser oppstår, tilstrebes bredest mulig enighet knyttet til oppdateringsforslag. Kodeutviklingen koordineres derfor av noen sentrale programmerere, såkalte «core developers».

I noen tilfeller innføres oppdateringer uten enighet med den hensikt å splitte nettverket og lage en ny «Bitcoin», en annen kryptovaluta. At det er fritt frem å lage alternative kryptovalutaer sikrer konkurranse slik at core developers i liten grad har mulighet til å presse gjennom uønskede oppdateringer. I tillegg har den åpne kildekoden lagt til rette for fremveksten av andre innovasjoner som bygger på samme teknologien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.