Romanforfatterne fra tiden like før tusenårsskiftet er opptatt av både formell eksperimentering og av kritisk samtidsanalyse. Man finner også hos flere av romanforfatterne en sterk livs- og naturtilbedelse. Conrad Detrez (1937–1985) var politisk venstreorientert, og skildret blant annet homofil kjærlighet. Også Hubert Juin (1926–1987) skrev romaner og lyrikk, men er særlig kjent som kritiker og litteraturforsker.
Pierre Mertens (født 1939) har skrevet romaner der fiksjon og virkelighetsskildringer forenes på overraskende måter. Marcel Moreau (født 1933) har fått sterke impulser fra filosofi og oppfatter diktningen som et middel til å overvinne livets meningsløshet. Jean Muno (1924–1988), som særlig ble kjent etter sin død, skrev satirer over det belgiske småborgerskapet. Jean-Pierre Otte (født 1949) er fascinert av gamle skapelsesmyter og de vitale kreftene i naturen. François Weyergans (1941–2019) var kjent for sin selvironi og sin lekende uttrykksform.
Blant romanforfatterne som satte preg på litteraturen ved slutten av det tyvende århundre, kan nevnes Francis Dannemark (født 1955) som forener fantasi og realisme. Jean-Claude Pirotte (1939–2014) var en anerkjent advokat, men måtte oppgi sin karriere da han ble dømt for en forbrytelse han ikke hadde begått. Da han senere ble frikjent, begynte han som forfatter, og flere av romanene hans oppnådde stor anerkjennelse.
Eugène Savitzkaya (født 1955) har skrevet romaner preget av krass realisme og sans for detaljer. Hos ham står barn ofte i sentrum for historien. Caroline Lamarche (født 1955) har vakt oppsikt med sine skildringer av vold og overgrep i nære menneskelige relasjoner. Jean-Philippe Toussaint (født 1957) har utviklet seg fra humorist og minimalist til en stadig mer nyansert skildrer av mellommenneskelige konflikter. Amélie Nothomb (født 1966) arbeider med stor systematikk for å gjennomføre et originalt litterært prosjekt. Både Toussaint og Nothomb er oversatt til norsk og har fått mange lesere i Norge.
Blant andre forfattere fra den yngste generasjonen, kan nevnes humoristen Pascal Samain (født 1958), den følsomme ironikeren Eva Kavian (født 1967), samt Thomas Gunzig (født 1970) og Nicolas Ancion (født 1971) som begge representerer en svart og absurd humor.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.