Louvre-museet

Den eldste avdelingen inneholder gresk, etruskisk og romersk kunst fra Middelhavsområdet. Denne samlingen bygger videre på ervervelsene fra det franske kongedømmet, hvor mye ble skaffet under kong Frans I av Frankrike.

Blant kunstverkene han brakte til Frankrike kan nevnes en av Louvres mest berømte, den antikke greske marmorstatuen Venus fra Milo (130–100 fvt). Frans I inviterte også kunstnere til å komme og arbeide ved hoffet i Frankrike, deriblant Leonardo da Vinci. Slik ble Mona Lisa tidlig del av kongens kunstskatter.

Blant mesterverkene fra antikken finner vi ellers den sylinderformede Hera fra Samos (570–560 fvt) og Nike fra Somathrake (ca. 190 fvt), sistnevnte nærmere bestemt fra den hellenistiske epoken.

En annen avdeling viser antikviteter fra Midtøsten, fra de tidlige sivilisasjonene før islamsk bosetning. Samlingen inneholder også det arkeologiske arbeidet den franske konsulen Paul-Émil Botta ledet i Khorsabad (en assyrisk oldtidsby i Nord-Irak) i 1843, hvor ekspedisjonene gjorde funn som trakk fram den assyriske sivilisasjonen fra glemselens slør.

Ved åpningen av Richelieu-fløyen i 1993 ble de assyriske samlingene omorganisert og Khorsabad-plassen ominnredet. Her kan de kolossale mytologiske figurene av 4,5–5 meter høye bevingede okser betraktes på nært hold.

En tredje avdeling består av egyptiske oldtidsobjekter fra det nord-østlige Afrika rundt Middelhavet og går tilbake til omkring år 4000 fvt.

Samlingen er blant de største i verden og viser eksempelvis dagliglivet gjennom gjenstander forbundet med fiske, jordbruk, klesdrakter, kunsthåndverk, musikk og spill. I tillegg kan skriftruller, mumier, sfinkshoder, statuer og relieffer studeres.

Malerisamlingen er den største avdelingen og består vesentlig av fransk kunst, men dekker også vestlig maleri generelt i perioden fra 1200-tallet og fram til 1848.

Samlingen begynte med arven etter Frans I, som lidenskapelig dyrket kulturen og «de skjønne kunster». Frans I skaffet hoffet sentrale verker av italienske renessansekunstnere som Rafael, Michelangelo og Leonardo da Vinci.

Maleriene er presentert etter skoler. Fransk maleri stilles ut i Richelieu-fløyen, og her finnes også malerier fra før renessansen, kalt primitifs. I tillegg henger også her arbeider av franske kunstnere fra 1500-tallets Fontainebleau-skolen, en malerskole og stilretning tilknyttet Frans Is hoff.

I Salle des États henger museets mest besøkte enkeltmaleri, Leonardos Mona Lisa, malt i 1503–1507. Et annet av Leonardos malerier, Madonna og barnet med Sankt Anne fra 1506–1513, skal ha hatt stor innflytelse på Rafael og andre samtidsmalere, og ble brakt til Frankrike av Leonardo da han arbeidet som hoffmaler hos Frans I. Etter Leonardos død ble maleriet innlemmet i de kongelige samlingene.

Blant kjente franske kunstverk i malerisalene finner vi Théodore Géricaults Medusas flåte (1818-1819), Jacques Louis Davids Marats død (1793), Jean A. D. Ingres Badende (1808) og kanskje det mest berømte bildet av Eugène Delacroix: Friheten leder folket (1830), maleriet til minne om julirevolusjonen i 1830. Videre vises sal etter sal med verker av sentrale europeiske kunstnere. De to norske malererne Thomas Fearnley og Peder Balke henger i den skandinaviske salen. Malerier skapt etter 1848 er overtatt av Orsay-museet.

Avdelingen for trykk og tegninger åpnet i 1797 med 415 bilder utstilt i Galerie d’ Apollon. Samlingen rommer kobbertrykksplater og papirarbeider: grafiske trykk, tegninger og illustrerte bøker.

Den startet med 8600 verker og har etter hvert fått betraktelig med statlige bevilgninger og donasjoner. Samlingen strekker seg tilbake til 1300-tallet og omfatter også unike miniatyrer i elfenben og emalje, gitt som testamentariske gaver på 1900-tallet. I forbindelse med åpningen av Richelieu-fløyen i 1993 viet museet også en liten avdeling til nord-europeisk grafisk kunst.

Skulpturavdelingen åpnet i 1824, og omfatter skulpturer fra middelalderen, renessansen og tiden fram til 1848. I 1986 ble verker skapt etter 1948 samlokalisert med annen bildekunst i Orsay-museet.

I begynnelsen besto skulptursamlingen bare av 100 skulpturer, da resten befant seg ved Versailles. Det har vært lagt vekt på å styrke den franske representasjonen. Dette har ført til to separate utstillingsområder: ett for fransk og ett for utenlandsk skulptur. Høydepunkter fra disse salene er blant andre den romanske Daniel i løvens hule fra 1000-tallet, Jean Goujons Nymfer, Michelangelos to slaver, Døende slave og Opprørsk slave, og Antonio Canovas Amor og Psyke.

Louvre består også av den mindre kjente avdelingen for dekorativ kunst. Denne bygger på sjeldne og fornemme gjenstander fra monarkenes tid. Av spesiell interesse i denne delen kan nevnes kunst og regalier fra kroningsseremonier ved klosterkirken Saint Denis (forstad nord for Paris). Kirken var også de franske kongenes gravkirke.

Et spesielt kjennetegn for avdelingen er utsmykningen i Apollon-galleriet av malerier og forgylt stukk fra 1661. Arbeidet var bestilt av Solkongen Ludvig XIV og påbegynt av den klassisistiske kunstneren Charles Le Brun. Først i 1850 ble salen fullført med takmaleriet Apollon beseirer Phyton, utført av Eugene Delacroix.

Kategorien dekorativ kunst består ellers av en rekke eksklusive gjenstander laget av gullsmeder fra de siste Valois-kongenes tid. Det finnes også unikt kunsthåndverk av glassmakere, emaljekunstnere og kunstnere som arbeidet i elfenben og bronse, foruten tepper og utsøkte tekstiler.

Fra 1600 og 1700-tallet vises en rekke møbler, gjenstander og kuriosa som forteller om Frankrikes rivende utvikling på denne tiden. Den kronologiske runden ender i leilighetene som ble utsmykket under Napoleon III. Disse leilighetene fungerte også som den franske finansministerens mottakelsesrom fra 1871–1989, før denne avdelingen av finansdepartementet ble «forvist» til bydelen Bercy i utkanten av Paris.

Avdelingen for islamsk kunst er den nyeste og ble innviet i 2012. Samlingen består av keramikk, trearbeider, glass, metallvarer, elfenben, tepper og annet kunsthåndverk. Videre inneholder samlingen blant annet tre boksider av det enorme episke verket Shâhnâme (Kongeboken) av den persiske poeten Ferdousi, skrevet rundt år 1000 evt. Samlingen strekker seg over tretten århundrer og tre kontinenter.