Louvre-museet

Marats død, maleri, 1793.

Marats død av . Falt i det fri (Public domain)

Den 28. juli. Friheten fører folket. Oljemaleri, 1830. Musée de Louvre, Paris.

Friheten fører folket. av . Falt i det fri (Public domain)

Mona Lisa (La Gioconda), Leonardo da Vincis kanskje mest kjente maleri. Musée de Louvre, Paris.

Mona Lisa av . Falt i det fri (Public domain)
Glasspyramiden i Louvre-museet fra 1989 er tegnet av arkitekt Ieoh Ming Pei.
Glasspyramiden i Louvre-museet, fotografert 02.07.2010 av . CCO 1.0

Louvre-museet er et av verdens største kunstmuseer. Det ligger sentralt i Paris.

Faktaboks

Også kjent som

Musée du Louvre

Fra den totale kunstsamlingen viser Louvre rundt 38 000 gjenstander samtidig. Disse dekker et tidsspenn fra oldtiden og fram til omkring 1850. Blant de mest kjente verkene er Leonardo da Vincis Mona Lisa, antikkens Venus fra Milo og Théodore Géricaults Medusas flåte. Norsk kunst er representert i den skandinaviske salen ved malerier av Peder Balke og Thomas Fearnley.

Det har rekord som verdens mest besøkte kunstmuseum med besøkstall på 10,2 millioner i 2018.

Kongelig opphav

Museumsbygget har funnets i 800 år, og gjenspeiler mye av Frankrikes historie. Museumsbygget Palais du Louvre var opprinnelig bygd som en festning på 1190-tallet. Kong Filip II August satte det opp som forsvarsverk mot invasjon av vikingene fra nord. Palasset fungerte som de kongeliges residens fra 1364 og fram til 1682. Solkongen Ludvig XIV hadde da fått bygget sitt Château de Versailles og flyttet ut dit.

Etter den franske revolusjonen besluttet nasjonalforsamlingen i 1791 at de kongelige kunstsamlinger skulle tilhøre det franske folk og den franske nasjon, og at Louvre-palasset skulle benyttes som utstillingssted. Følgelig kunne Museum CentraldesArts i 1793 åpne sin første kunstutstilling. Den besto av et sobert utvalg av samlingens 537 malerier og 184 andre kunstgjenstander. For øvrig inneholdt kunstskattene på dette tidspunkt for det meste fransk maleri og konfiskert kirkekunst.

Vidtfavnende samlinger

Bredden og kvaliteten i samlingene gjør Louvre til et av de mest verdifulle i verden. Grunnstammen besto av de franske kongenes private kunstgjenstander, men for å huse det voksende antallet kunstobjekter gjorde de franske monarkene stadige endringer ved slottet. Mellom 1595 og 1610 utvidet kong Henrik IV palasset ved å bygge Le GrandeGalerie. Dette forbandt Louvre med Tuileri-anlegget, i dag parkområdet vest mot Concorde-plassen. Museet forbedret dermed fasilitetene som oppbevarings- og utstillingssted.

Samlingene økte etter hvert betraktelig gjennom beslaglagte objekter fra revolusjonstiden, mesterverker erobret av de franske hærene, egne innkjøp, bestillingsverker, legater, gaver og sjenerøse donasjoner. Ikke minst har mange kunstverker blitt innlemmet i Louvre gjennom de store vitenskapelige utgravningene som den franske stat betalte for.

Pyramidene og utvidelser i nyere tid

I 1983 iverksatte president Francois Mitterand en omfattende restaureringsplan for Louvre, kalt Grand Louvre Plan. For å løse praktiske og strukturelle utfordringer fikk Louvre et nytt inngangsparti fra den sentrale slottsplassen i 1989. Denne er tegnet av den kinesisk-amerikanske arkitekten Ieoh Ming Pei. Til å begynne med var pyramiden i glass og stål mye omdiskutert, men er etterhvert blitt et av Paris’ stolte landemerker (som del av Louvre-komplekset).

Glasskonstruksjonen slipper lyset ned i den underjordiske vestibylen og har ikke minst frigjort utstillingsplass slik at stadig flere objekter kan tas ut av magasinene og være til glede for publikum. Den omvendte pyramiden– La Pyramide Inversée – ble ferdigstilt i restaureringsplanens fase 2, og er plassert under jorden, hvor den reflekterer lyset videre til besøkssenteret. Denne sto ferdig i 1993, samtidig med at hele slottet ble tatt i bruk som museum. Gulvarealet dekker rundt 60 600 kvadratmeter og museet har omkring 38 000 objekter utstilt samtidig (2019).

Organisering av kunsten i åtte avdelinger

Kunstskattene favner bredt, og museet rommer førhistoriske gjenstander og kunst av ypperste klasse fram til 1848. Kunst produsert etter dette, som tidligere befant seg i Louvre, ble i 1986 flyttet til Orsay-muséet, det franske nasjonale museet for kunst mellom 1848–1914.

Louvres samlinger er fordelt mellom åtte avdelinger. I museet befinner disse seg hovedsakelig i de tre fløyene Denon, Richeliueog Sully. Galleriene er knyttet sammen og går over flere etasjer.

I tillegg er Delacroix-museet – Musée National Eugène Delacroix – i området Saint-Germain-des-Prés og Tuilileri-hagene mellom museet og Concorde-plassen en del av Louvres museumsdrift.

Gresk, etruskisk og romersk kunst

Venus fra Milo av . Falt i det fri (Public domain)

Den eldste avdelingen inneholder gresk, etruskisk og romersk kunst fra Middelhavsområdet. Denne samlingen bygger videre på ervervelsene fra det franske kongedømmet, hvor mye ble skaffet under kong Frans I av Frankrike.

Blant kunstverkene han brakte til Frankrike kan nevnes en av Louvres mest berømte, den antikke greske marmorstatuen Venus fra Milo (130–100 fvt). Frans I inviterte også kunstnere til å komme og arbeide ved hoffet i Frankrike, deriblant Leonardo da Vinci. Slik ble Mona Lisa tidlig del av kongens kunstskatter.

Blant mesterverkene fra antikken finner vi ellers den sylinderformede Hera fra Samos (570–560 fvt) og Nike fra Somathrake (ca. 190 fvt), sistnevnte nærmere bestemt fra den hellenistiske epoken.

Antikviteter fra Midtøsten

En annen avdeling viser antikviteter fra Midtøsten, fra de tidlige sivilisasjonene før islamsk bosetning. Samlingen inneholder også det arkeologiske arbeidet den franske konsulen Paul-Émil Botta ledet i Khorsabad (en assyrisk oldtidsby i Nord-Irak) i 1843, hvor ekspedisjonene gjorde funn som trakk fram den assyriske sivilisasjonen fra glemselens slør.

Ved åpningen av Richelieu-fløyen i 1993 ble de assyriske samlingene omorganisert og Khorsabad-plassen ominnredet. Her kan de kolossale mytologiske figurene av 4,5–5 meter høye bevingede okser betraktes på nært hold.

Egyptiske oldtidsobjekter

En tredje avdeling består av egyptiske oldtidsobjekter fra det nord-østlige Afrika rundt Middelhavet og går tilbake til omkring år 4000 fvt.

Samlingen er blant de største i verden og viser eksempelvis dagliglivet gjennom gjenstander forbundet med fiske, jordbruk, klesdrakter, kunsthåndverk, musikk og spill. I tillegg kan skriftruller, mumier, sfinkshoder, statuer og relieffer studeres.

Malerisamlingen

1808, Louvre,-museet.
Den badende av . Falt i det fri (Public domain)
De overlevende fra Medusa er ett av Théodore Géricaults hovedverk. 1818–1819.
De overlevende fra Medusa av . Falt i det fri (Public domain)

Malerisamlingen er den største avdelingen og består vesentlig av fransk kunst, men dekker også vestlig maleri generelt i perioden fra 1200-tallet og fram til 1848.

Samlingen begynte med arven etter Frans I, som lidenskapelig dyrket kulturen og «de skjønne kunster». Frans I skaffet hoffet sentrale verker av italienske renessansekunstnere som Rafael, Michelangelo og Leonardo da Vinci.

Maleriene er presentert etter skoler. Fransk maleri stilles ut i Richelieu-fløyen, og her finnes også malerier fra før renessansen, kalt primitifs. I tillegg henger også her arbeider av franske kunstnere fra 1500-tallets Fontainebleau-skolen, en malerskole og stilretning tilknyttet Frans Is hoff.

I Salle des États henger museets mest besøkte enkeltmaleri, Leonardos Mona Lisa, malt i 1503–1507. Et annet av Leonardos malerier, Madonna og barnet med Sankt Anne fra 1506–1513, skal ha hatt stor innflytelse på Rafael og andre samtidsmalere, og ble brakt til Frankrike av Leonardo da han arbeidet som hoffmaler hos Frans I. Etter Leonardos død ble maleriet innlemmet i de kongelige samlingene.

Blant kjente franske kunstverk i malerisalene finner vi Théodore Géricaults Medusas flåte (1818-1819), Jacques Louis Davids Marats død (1793), Jean A. D. Ingres Badende (1808) og kanskje det mest berømte bildet av Eugène Delacroix: Friheten leder folket (1830), maleriet til minne om julirevolusjonen i 1830. Videre vises sal etter sal med verker av sentrale europeiske kunstnere. De to norske malererne Thomas Fearnley og Peder Balke henger i den skandinaviske salen. Malerier skapt etter 1848 er overtatt av Orsay-museet.

Trykk og tegninger

Avdelingen for trykk og tegninger åpnet i 1797 med 415 bilder utstilt i Galerie d Apollon. Samlingen rommer kobbertrykksplater og papirarbeider: grafiske trykk, tegninger og illustrerte bøker.

Den startet med 8600 verker og har etter hvert fått betraktelig med statlige bevilgninger og donasjoner. Samlingen strekker seg tilbake til 1300-tallet og omfatter også unike miniatyrer i elfenben og emalje, gitt som testamentariske gaver på 1900-tallet. I forbindelse med åpningen av Richelieu-fløyen i 1993 viet museet også en liten avdeling til nord-europeisk grafisk kunst.

Skulpturer

Marmor, 1513-1515. Skulpturen ble bestilt i 1505 for graven til pave Julius 2.
Døende slave av . Falt i det fri (Public domain)

Skulpturavdelingen åpnet i 1824, og omfatter skulpturer fra middelalderen, renessansen og tiden fram til 1848. I 1986 ble verker skapt etter 1948 samlokalisert med annen bildekunst i Orsay-museet.

I begynnelsen besto skulptursamlingen bare av 100 skulpturer, da resten befant seg ved Versailles. Det har vært lagt vekt på å styrke den franske representasjonen. Dette har ført til to separate utstillingsområder: ett for fransk og ett for utenlandsk skulptur. Høydepunkter fra disse salene er blant andre den romanske Daniel i løvens hule fra 1000-tallet, Jean Goujons Nymfer, Michelangelos to slaver, Døende slave og Opprørsk slave, og Antonio Canovas Amor og Psyke.

Dekorativ kunst

Louvre består også av den mindre kjente avdelingen for dekorativ kunst. Denne bygger på sjeldne og fornemme gjenstander fra monarkenes tid. Av spesiell interesse i denne delen kan nevnes kunst og regalier fra kroningsseremonier ved klosterkirken Saint Denis (forstad nord for Paris). Kirken var også de franske kongenes gravkirke.

Et spesielt kjennetegn for avdelingen er utsmykningen i Apollon-galleriet av malerier og forgylt stukk fra 1661. Arbeidet var bestilt av Solkongen Ludvig XIV og påbegynt av den klassisistiske kunstneren Charles Le Brun. Først i 1850 ble salen fullført med takmaleriet Apollon beseirer Phyton, utført av Eugene Delacroix.

Kategorien dekorativ kunst består ellers av en rekke eksklusive gjenstander laget av gullsmeder fra de siste Valois-kongenes tid. Det finnes også unikt kunsthåndverk av glassmakere, emaljekunstnere og kunstnere som arbeidet i elfenben og bronse, foruten tepper og utsøkte tekstiler.

Fra 1600 og 1700-tallet vises en rekke møbler, gjenstander og kuriosa som forteller om Frankrikes rivende utvikling på denne tiden. Den kronologiske runden ender i leilighetene som ble utsmykket under Napoleon III. Disse leilighetene fungerte også som den franske finansministerens mottakelsesrom fra 1871–1989, før denne avdelingen av finansdepartementet ble «forvist» til bydelen Bercy i utkanten av Paris.

Islamsk kunst

Side fra boken Shâhnâme (Kongeboken) som viser Fat'h Ali Shah (ca 1810-1840). Siden er en av tre som finnes på Louvre-museet. Bildet er laget av vannfarger, blekk og gull på papir.
Shâhnâme av . Falt i det fri (Public domain)

Avdelingen for islamsk kunst er den nyeste og ble innviet i 2012. Samlingen består av keramikk, trearbeider, glass, metallvarer, elfenben, tepper og annet kunsthåndverk. Videre inneholder samlingen blant annet tre boksider av det enorme episke verket Shâhnâme (Kongeboken) av den persiske poeten Ferdousi, skrevet rundt år 1000 evt. Samlingen strekker seg over tretten århundrer og tre kontinenter.

Satelittmuseer

I 2012 åpnet Louvre en museumsavdeling i Lens, nord i Frankrike, kalt Louvre-Lens. Hensikten har vært å revitalisere den tidligere gruvebyen, styrke museets økonomi og gjøre de franske kunstsamlingene mer tilgjengelig for publikum utenfor Paris.

Louvre Abu Dhabi, i De forente arabiske emirater, åpnet dørene i 2017. Museumsvirksomheten er basert på en samarbeidskontrakt mellom den franske stat og sjeik Sultan bin Tahnoon Al Nahyan og skal gjelde i 30 år. Museet er tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel og vil få et areal på 24000 kvadratmeter. Kunsten vil blant annet bli lånt ut fra samlingene i Louvre, Pompidou-senteret, Orsay-museet og Musée Rodin. Dette vil gi Louvre betydelige inntekter.

Direktør ved Louvre er i 2019 Jean-Luc Martinez (føft 1964).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Laclotte, Michel og Cuzin , Jean-Pierre The Louvre, European Paintings. Scala Publications Ltd. London 1993
  • Gray-Durant, Delia Paris. Blue Guide Limited, a Somerset Books Company. Somerset 2015
  • Gombrich, E. H. Verdenskunsten. Aschehoug forlag (1996)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg