Émile Verhaeren, belgisk franskspråklig forfatter. Han var utdannet jurist, men førte bare to saker før han ble dikter på heltid.

Verhaerens første diktsamlinger var preget av naturalismens pessimistiske livsopplevelse. Tonen var direkte, for eksempel i omtalen av erotikk, og dette begeistret samtidens radikale diktere og kunstnere, men den katolske kirken reagerte negativt på flere av Verhaerens diktsamlinger. Dette førte til at han på slutten av 1880-tallet gjennomgikk en religiøs krise. Men etter 1892, da han giftet seg, ble lyrikken hans igjen fylt av lysere stemninger. En gudstro uten dogmer, og en kjærlighet til medmenneskene som også var inspirert av anarkismen, erstattet nå den katolske overbevisningen han hadde mistet.

Verhaeren regnet seg etter hvert som udogmatisk sosialist. Diktene fra denne tiden viser særlig slektskap med Victor Hugo og Walt Whitman. Han skildringer av de moderne storbyene er fylt både av uro og av begeistring for det nye. De gav blant annet impulser til de futuristiske dikterne i Italia. Samtidig er Verhaerens beskrivelser av det enkle livet blant bønder og arbeidere i Flandern, preget av sterk sosial og menneskelig patos.

Verhaeren var pasifist og opplevde en ny krise da første verdenskrig brøt ut. Men under krigen skrev han patriotiske dikt og dikt til støtte for Frankrike og Storbritannia. Ved begynnelsen av forrige århundre var han en av Europas aller mest kjente lyrikere. Mange ventet at han ville fått Nobelprisen i 1911, da prisen gikk til hans venn Maurice Maeterlinck. Verhaeren omkom da folk som ville hylle ham, dyttet ham foran en tog på jernbanestasjonen i Rouen.

Verhaerens første diktsamling er Les Flamandes (1883, «Kvinnene fra Flandern»).  Blant hans mange senere samlinger kan nevnes Les  Villes tentaculaires (1895, «Fangarmsbyene»), Les Heures claires (1895, «De lyse timer») La Multiple splendeur (1906, «Den mangeartede stråleglans»), Toute la Flandre ( 5 bind 1904–1911, «Hele Flandern») og Les Ailes rouges de la guerre (1916, «Krigens røde vinger»). Han skrev også noveller og skuespill, samt essayer om diktere og malere, blant annet om Rembrandt og Rubens og om flamske billedkunstnere fra hans egen tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.