Metafysikk, filosofisk disiplin som tar for seg de mest fundamentale spørsmål som overhodet lar seg stille om verdens og virkelighetens, moralens og religionens, vitenskapens og kunstens, samfunnets og naturens grunnleggende egenskaper og prinsipper; kalles ofte i ufilosofisk språkbruk læren om det oversanselige.

Ordet var opprinnelig tittelen på et verk av Aristoteles som heter slik fordi det i hans samlede skrifter følger umiddelbart etter skrifter om naturen eller fysikken (gresk meta ta fysika, 'etter fysikken'). Innholdet i dette verket var av Aristoteles angitt som «den første filosofi», definert som «viten om de første prinsipper og årsaker». Betydningen av ordet ble etter hvert endret til å betegne de emner og problemer som ble behandlet der, og ordet metaphysica er først brukt av den senromerske filosof Boëthius. Nyplatonismen oppfattet metafysikk som studiet av «det som går ut over naturen» eller «det som står bak naturen» og som er den egentlige virkelighet.

Til metafysikk hører blant annet ontologi, læren om det værende. En ontologi som hevder at verden eller virkeligheten inneholder bare én type substanser (grunnstoffer), materielle eller åndelige, er monistisk. Hvis den gir plass for to substanser, for eksempel ånd og materie, er den dualistisk. Valget mellom materialisme og immaterialisme i filosofi og livssyn reiser selv et viktig problem av metafysisk art.

Mange filosofer har hevdet at metafysikk stiller spørsmål som ikke kan besvares, og at metafysikk derfor er umulig. Kant mente at metafysiske dommer for eller imot Guds eksistens, sjelens udødelighet og viljens frihet ikke kan begrunnes logisk eller empirisk og heller ikke kan utledes av våre aprioriske prinsipper, og at en vitenskapelig metafysikk derfor er umulig. Logisk empirisme gikk videre i sin kritikk. Den frakjente metafysiske utsagn objektiv gyldighet, og hevdet også at slike utsagn heller ikke har noen kognitiv betydning: de er egentlig meningsløse. Derfor burde filosofien se det som sentral oppgave å befri seg fra metafysikken; bare en filosofi renset for metafysikk er en vitenskapelig og rasjonal filosofi.

Vanskelighetsgraden av de problemer metafysikk tradisjonelt beskjeftiger seg med, og tvil på muligheten av metafysikk overhodet, har gjort at ordet ofte brukes nedsettende om ørkesløs spekulasjon og meningsløs tale i det hele tatt, eller om vidløftige, lite klare eller lite gjennomskuelige overveielser og utredninger. I dag er det igjen utbredt enighet blant filosofer om at metafysikk er en sentral og nødvendig filosofisk disiplin. Siden alt vi gjør, tror og vet må ha premisser som ikke selv kan bevises, er disse grunnleggende prinsippene de første prinsipper i en betydning som minner om den aristoteliske.

  • Loux, Michael J. & Dean W. Zimmerman, red.: The Oxford handbook of metaphysics, 2003, isbn 0-19-825024-x, Finn boken
  • Lowe, E.J.: A survey of metaphysics, 2002, isbn 0-19-875253-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.