Metafysikk er det filosofiske studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten, eller det tilgrunnliggende for virkeligheten. Metafysikken antar ikke på forhånd at det tilgrunnliggende for virkeligheten er noe man kan observere; det er i seg selv et dypt metafysisk spørsmål. Metafysikk er slik først og fremst en filosofisk disiplin, fremfor en naturvitenskapelig disiplin.

Metafysikk er et av kjerneområdene innen filosofi, både historisk og i dag. På en måte kan alle spørsmål om hva noe er gjøres om til metafysiske spørsmål. Ta for eksempel spørsmålet om hva tid er. Det er et spørsmål fysikken også forsøker å svare på, men da i form av hva tidens fysiske virkelighet er. Et sekund er for eksempel i fysikk definert som varigheten av en bestemt strålingsatferd på atomnivå. Men metafysikken stiller seg spørsmålet i form av hva er egentlig tidens mest grunleggende virkelighet? Spørsmålet blir da om for eksempel fysikkens svar på hva tid er er det mest grunnleggende svaret på spørsmålet, eller om det kreves noe mer, eller et helt annet type svar. Noen metafysikere mener for eksempel at fysikken gir fungerende modeller for hvordan tiden oppfører seg mer objektivt og fysisk, men ikke gir den fulle og hele sannheten om hva tid egentlig er i seg selv. Metafysikken antar slik ikke på forhånd, selv om det heller ikke benekter at fysikken har det endelige svaret på hva tid er. Det er heller noe som må filosofisk utforskes. 

Ta på liknende vis spørsmålet om hva bevissthet er. I én forstand, ofte brukt i deler av sinnsfilosofien, er bevissthet den subjektive opplevelsen av hvordan det er å være i en bestemt tilstand. Det metafysiske spørsmålet blir da hva en slik bevissthet egentlig er mest grunnleggende sett? Kan den for eksempel reduserers til og forklares som noe fysisk, eller må dens mest grunnleggende virkelighet inneholde noe ikke-fysisk?

Et annet eksempel er spørsmålet om hva fri vilje er. Det umiddelbare svaret er at å ha fri vilje betyr at det er opp til aktøren å velge et av flere mulige alternativer. Det dypere metafysiske spørsmålet blir da hva den frie viljens mest grunnleggende virkelighet egentlig er. For hva vil det egentlig si at det er opp til aktøren å velge et av flere mulige alternativer? Et dilemma som gjør spørsmålet metafysisk interessant er at på den ene siden, hvis et valg har en forutgående årsak, så ser det ikke ut til å være opp til aktøren om hun skal velge det eller ikke. Men på den andre siden, hvis valget ikke har en forutgående årsak, så ser det ut til å være tilfeldig at akkurat det valget ble tatt, og dermed heller ikke opp til aktøren om hun skal velge det eller ikke. Dermed ser det uansett ut til å ikke være opp til aktøren å velge et av flere mulige alternativer. Det ser dermed ut som om det mest grunnleggende sett er umulig å ha fri vilje. Allikevel føler man ganske sterkt at man har en til tider fri vilje. Slik står man igjen med det metafysiske spørsmålet om hva den frie viljens mest grunnleggende virkelighet egentlig er. 

Mer generelt er et hvilket som helst spørsmål på formen 'Hva er egentlig X sin mest grunnleggende virkelighet?' et metafysisk spørsmål.

En viktig undergren av metafysikken er ontologi, som er det filosofiske studiet av hva som finnes. På en måte finnes det selvfølgelig for eksempel stjerner, planeter, fjell, steiner, stoler, bord, mennesker, dyr, planter, molekyler, atomer, osv. Men metafysikere innen ontologi er ikke bare interessert i hva man vanligvis aksepterer og sier at finnes, men hva som egentlig mest grunnleggende sett faktisk finnes. Metafysikken antar ikke på forhånd at stjerner, planeter, fjell, steiner, stoler, bord, mennesker, dyr, planter, molekyler, atomer, osv., er blant tingene som finnes. Det er noe som må filosofisk utforskes.

Finnes det for eksempel egentlig komplekse objekter bestående av flere deler? Finnes det egentlig stoler og bord? Eller er en stol mest grunnleggende sett bare mange enkle partikler uten deler som står i visse relasjoner i rom og tid slik at det ser ut som om det finnes det vi kaller en stol?

Det ligger i sakens natur at det finnes nesten ingen grenser for hva slags andre spørsmål ontologien og dermed metafysikken forsøker å svare på. Finnes det for eksempel egentlig tall? Hvis man spør en matematiker om det finnes primtall, så svarer hun ja. Tallet 2 er for eksempel et primtall. Men det metafysiske spørsmålet er om det egentlig mest grunnleggende sett finnes slike tall, eller om de kanskje bare kommer ut av en måte å snakke og tenke på? For på den ene siden, hvordan kan slike tall egentlig eksistere? De kan ikke være konkrete fysiske inskripsjoner, for det er mange flere tall enn det er konkrete fysiske inskripsjoner. Så de må heller være abstrakte objekter. Men finnes det egentlig mest grunnleggende sett slike abstrakte objekter? På den annen side, hvis tallene egentlig ikke finnes, men bare kommer ut av en måte å tenke og snakke på, kunne vi da ha tenkt og snakket slik at det ikke fantes primtall? Det virker helt umulig, for hvordan kunne for eksempel 2 ikke vært et primtall?

Et mer eksotisk spørsmål ontologien og metafysikken har stilt seg er om det egentlig finnes hull. For hva er egentlig et hull mest grunnleggende sett?

Ontologien er en sentral undergren av metafysikken, men metafysikken favner bredere enn ontologien. Mens ontologien spør om hva som egentlig mest grunnleggende sett finnes, spør metafysikken også mer generelt hva noe egentlig mest grunnleggende sett er. Mens ontologien for eksempel spør om komplekse objekter og tall egentlig mest grunnleggende sett finnes, spør metafysikken også hva komplekse objekter og tall egentlig mest grunnleggende sett er. Om noe egentlig finnes er en ting, hva det egentlig er er noe annet.

Immanuel Kant stilte spørsmålet om hvordan metafysisk kunnskap er mulig. Metafysiske sannheter er ikke sannheter man kan ha kunnskap om basert utelukkende på språklig forståelse, for det er ingen grunn til å tro at det tilgrunnliggende for virkeligheten er tilstrekkelig godt reflektert i naturlige språklige strukturer. Men metafysiske sannheter er heller ikke sannheter man kan ha kunnskap om basert utelukkende på observasjon; det er i hvert fall ikke noe man bare kan anta på forhånd da det som tidligere sagt er i seg selv et dypt metafysisk spørsmål om virkeligheten. Men hvis man ikke kan oppnå metafysisk kunnskap basert på enten språkforståelse eller observasjon, hvordan kan man da oppnå metafysisk kunskap? Hva slags kanaler for å oppnå kunnskap står man da igjen med?

Logisk empirisme (også kalt logisk positivisme), en bevegelse innen filosofi og vitenskapsteori som oppstod på begynnelsen av det 20. århundret, tok Kant sitt spørsmål alvorlig og konkluderte med at man ikke kan ha noen form for metafysisk kunnskap overhodet. Alt man kan ha kunnskap om stammer utelukkende fra observasjon og språklige strukturer. Logisk empirisme konkluderte ikke bare med at man ikke kan ha metafysisk kunnskap, men konkluderte videre med at metafysiske påstander er meningsløse. All metafysikk er umulig!

Logisk empirisme hadde en relativt stor innflytelse på filosofien i første halvdel av det 20. århundret. Metafysikken ble kritisert og tonet ned. Men den logisk empirismens grep holdt ikke lenge. De logiske empiristene så selv dens begrensninger. For det første, det er stor forskjell på kunnskap og sannhet. Hva man kan ha kunnskap om er en ting, hva som er sant er noe annet. Bare fordi man ikke kan ha kunnskap om noe betyr ikke det at det ikke kan være sant. Det følger derfor ikke fra det faktum at man ikke kan ha metafysisk kunnskap at det ikke finnes noen metafysiske sannheter, eller at metafysikk er meningsløst. For det andre, logisk empirisme - påstanden om at alt man kan oppnå kunnskap om er enten basert på språkforståelse eller observasjon - er i seg selv ikke noe man kan oppnå kunnskap om utelukkende basert på enten språklig forståelse eller observasjon. Logisk empirisme er derfor ut ifra sin egen teori meningsløst. Disse problemene er noe av grunnen til at logisk empirisme ikke står særlig sterkt i filosofien i dag, og ikke lenger sees på som stående kritikk av metafysikk som sådan.

Filosofer som Willard van Orman Quine, Saul Kripke, David Lewis og David Armstrong har bidratt sterkt til at metafysikken har kommet seg ut av de logiske empiristenes grep, og igjen de siste femti-seksti årene har blomstret som en av filosofiens mest sentrale områder.

Selv om logisk empirisme ikke lenger sees på som en trussel mot metafysikken, betyr ikke det at metafysikken har et godt svar på Kant sitt spørsmål om hvordan metafysisk kunnskap er mulig. Hvordan metafysisk kunnskap er mulig er fortsatt et aktivt og pågående forskningsområde innen dagens filosofi, spesielt innen erkjennelsesteori, som er den delen av filosofien som omhandler kunnskapens natur og muligheter. I den grad det finnes enighet omkring dette spørsmålet, så heller den i dag kanskje mot at man ikke kan ha sikker kunnskap innen metafysikk, men at man kan ha mer eller mindre berettigede oppfatninger basert på en helhetstenkning. 

  • Loux, M.J. & Zimmerman, D.W., red., The Oxford Handbook of Metaphysics, Oxford University Press, 2003
  • Lowe, E.J. A Survey of Metaphysics, Oxford University Press, 2002
  • Ney, A. Metaphysics: an introduction, Routledge, 2014.
  • van Inwagen, P. & Sullivan, M. "Metaphysics", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2017 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = <https://plato.stanford.edu/archives/fall2017/entries/metaphysics/>.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.