metafysikk

Metafysikk er det filosofiske studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten, eller det tilgrunnliggende for virkeligheten. Metafysikken antar ikke på forhånd at det tilgrunnliggende for virkeligheten er noe man kan observere; det er i seg selv et dypt metafysisk spørsmål. Metafysikk er slik først og fremst en filosofisk disiplin, fremfor en naturvitenskapelig disiplin.

Faktaboks

Uttale
metafysˈikk

Metafysikk er et av kjerneområdene innen filosofi, både historisk og i dag. På en måte kan alle spørsmål om hva noe er gjøres om til metafysiske spørsmål. Ta for eksempel spørsmålet om hva tid er. Det er et spørsmål fysikken også forsøker å svare på, men da i form av hva tidens fysiske virkelighet er. Et sekund er for eksempel i fysikk definert som varigheten av en bestemt strålingsatferd på atomnivå. Men metafysikken stiller seg spørsmålet i form av hva er egentlig tidens mest grunleggende virkelighet? Spørsmålet blir da om for eksempel fysikkens svar på hva tid er er det mest grunnleggende svaret på spørsmålet, eller om det kreves noe mer, eller et helt annet type svar. Noen metafysikere mener for eksempel at fysikken gir fungerende modeller for hvordan tiden oppfører seg mer objektivt og fysisk, men ikke gir den fulle og hele sannheten om hva tid egentlig er i seg selv. Metafysikken antar slik ikke på forhånd, selv om det heller ikke benekter at fysikken har det endelige svaret på hva tid er. Det er heller noe som må filosofisk utforskes.

Ta på liknende vis spørsmålet om hva bevissthet er. I én forstand, ofte brukt i deler av sinnsfilosofien, er bevissthet den subjektive opplevelsen av hvordan det er å være i en bestemt tilstand. Det metafysiske spørsmålet blir da hva en slik bevissthet egentlig er mest grunnleggende sett? Kan den for eksempel reduserers til og forklares som noe fysisk, eller må dens mest grunnleggende virkelighet inneholde noe ikke-fysisk?

Et annet eksempel er spørsmålet om hva fri vilje er. Det umiddelbare svaret er at å ha fri vilje betyr at det er opp til aktøren å velge et av flere mulige alternativer. Det dypere metafysiske spørsmålet blir da hva den frie viljens mest grunnleggende virkelighet egentlig er. For hva vil det egentlig si at det er opp til aktøren å velge et av flere mulige alternativer? Et dilemma som gjør spørsmålet metafysisk interessant er at på den ene siden, hvis et valg har en forutgående årsak, så ser det ikke ut til å være opp til aktøren om hun skal velge det eller ikke. Men på den andre siden, hvis valget ikke har en forutgående årsak, så ser det ut til å være tilfeldig at akkurat det valget ble tatt, og dermed heller ikke opp til aktøren om hun skal velge det eller ikke. Dermed ser det uansett ut til å ikke være opp til aktøren å velge et av flere mulige alternativer. Det ser dermed ut som om det mest grunnleggende sett er umulig å ha fri vilje. Allikevel føler man ganske sterkt at man har en til tider fri vilje. Slik står man igjen med det metafysiske spørsmålet om hva den frie viljens mest grunnleggende virkelighet egentlig er.

Mer generelt er et hvilket som helst spørsmål på formen 'Hva er egentlig X sin mest grunnleggende virkelighet?' et metafysisk spørsmål.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Loux, M.J. & Zimmerman, D.W., red., The Oxford Handbook of Metaphysics, Oxford University Press, 2003
  • Lowe, E.J. A Survey of Metaphysics, Oxford University Press, 2002
  • Ney, A. Metaphysics: an introduction, Routledge, 2014.
  • van Inwagen, P. & Sullivan, M. "Metaphysics", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2017 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = <https://plato.stanford.edu/archives/fall2017/entries/metaphysics/>.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg