Bertolt Brecht

Bertolt Brecht av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Bertolt Brecht

Anon. Begrenset gjenbruk

Bertolt Brecht var en tysk forfatter og teatermann. Han fikk stor betydning gjennom sine skuespill og dramaturgiske ideer, som mer appellerte til tilskuernes forstand enn til deres følelser. Under nazistyret i Tyskland oppholdt Brecht seg utenlands. I 1948 flyttet han til Øst-Tyskland hvor han grunnla og ledet det eksperimentelle teateret Berliner Ensemble, som fikk en banebrytende innflytelse på det europeiske etterkrigsteateret. Til Brechts mest kjente stykker hører Galileis liv, Mor Courage, Det gode menneske fra Sezuan, Den kaukasiske krittsirkelen og Tolvskillingsoperaen.

Brecht var gift med Helene Weigel. Han studerte filosofi og medisin, men etablerte seg tidlig som forfatter. De viktigste impulsene i sin ungdom fikk han gjennom Erwin Piscators politiske teater, gjennom samarbeidet med komponisten Kurt Weill (Dreigroschenoper, 1928) og gjennom studiet av marxismen. Brecht forlot Tyskland i 1933. Etter opphold i Sveits, Skandinavia og Moskva slo han seg ned i California fra 1941 til 1947.

En betydelig del av Brechts produksjon oppstod under eksilet. I 1949 grunnla han det eksperimentelle teateret Berliner Ensemble i Øst-Berlin sammen med sin kone Helene. Sammen med forskjellige medarbeidere, blant annet Hanns Eisler, Paul Dessau og Caspar Neher skapte han et teater med verdensry som fikk en banebrytende innflytelse på det europeiske etterkrigsteateret. Brecht hadde en meget stor produksjon, og deler av den er ennå upublisert og befinner seg i Brecht-arkivet i det tidligere Øst-Berlin.

Brechts tidligste produksjon viser innflytelse fra ekspresjonismen. I Baal fra 1918 og Trommeln in der Nacht fra 1919 stiller han opp et sanselighetens kaos mot borgerskapets trygge verden. I de to stykkene han skrev sammen med Weill, Die Dreigroschenoper (Tolvskillingsoperaen) fra 1928 og Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny (Byen Mahagonnys oppgang og fall) fra 1928–1929, forbindes de satiriske elementene med sosialanklage. Teateret er blitt en skole for politisk oppdragelse. Etter hvert utvikler hans verker seg til en engasjert diktning som forfekter den marxistiske ideologien (de såkalte lærestykkene: Die Massnahme fra 1930 og Die Mutter fra 1932).

I eksiltiden skrev Brecht sine største dramaer, hvor en stor poetisk kraft trer ved siden av det politiske engasjementet: Die Gewehre der Frau Carrar (Fru Carrars gevær) fra 1937, Leben des Galilei (Galileis liv) fra 1938, Mutter Courage und ihre Kinder (Mor Courage) fra 1939, Der gute Mensch von Sezuan (Det gode menneske fra Sezuan) fra 1942, Der kaukasische Kreidekreis (Den kaukasiske krittsirkel) fra 1945, Die Tage der Commune (bygd på Nordahl Griegs Nederlaget) fra 1958 og Herr Puntila und sein Knecht Matti fra 1948.

Brecht utviklet en «episk» teaterform som forsøkte å utvikle tilskuerens kritiske iakttagelsesevne og forhindre en følelsesmessig innlevelse. Til dette formålet benyttet han distanserende midler som kommentarer, sanger og direkte henvendelser til publikum fra scenen (den såkalte Verfremdungstechnik). Brecht så på vår tids mennesker som «barn av en vitenskapelig tidsalder» og betraktet det som sin oppgave å oppdra dem til å bli sosialrevolusjonære. I Kleines Organon für das Theater fra 1948 (norsk oversettelse Vår tids teater fra 1959) har han utviklet sitt syn på teaterets samfunnsmessige funksjon. Også lyrikken har for Brecht som oppgave å formidle erkjennelse, og ikke å innby til bevisstløs innlevelse. Ved siden av lieder, ballader og songs skrev han med stor, ofte parodisk virtuositet epigrammer, sonetter og salmer. Viktige samlinger er Svendborger Gedichte fra 1939 og Buckower Elegien fra 1953. Brecht hører også til de store prosaister i tysk litteratur. I sine Keuner-Geschichten fra 1930–1949, Buch der Wendungen fra 1935–1939 og i hans Kalendergeschichten fra 1949 utviklet han på en listig måte, ofte i lignelsesform, sin menneskefilosofi. 1968 utkom Gesammelte Werke i 20 bind.

  • Bjørneboe, Jens: Om Brecht, 1977, isbn 82-530-0873-2, Finn boken
  • Hecht, Werner: Brecht-Chronik : 1898-1956, 1997, isbn 3-518-40910-7, Finn boken
  • Hinderer, Walter, red.: Brechts Dramen, 1995, isbn 3-15-008813-5, Finn boken
  • Kesting, Marianne: Bertolt Brecht, 1998 (1. oppl. 1959)
  • Thomson, Peter & Glendyr Sacks, red.: The Cambridge companion to Brecht, 2nd ed., 2006, isbn 978-0521-67384-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. august 2017 skrev Trond Olav Svendsen

Hei! Denne artikkelen er vel OK, men navnet på komponisten Hanns Eisler er feilstavet. Den dyktige C. Neher burde vel refereres til med fullt navn (Caspar Neher). Det kunne vært lenker til noen flere artikler, ikke minst til Helene Weigel (som jeg synes fortjener en noe fyldigere omtale i sin artikkel), til Berliner Ensemble og til Erwin Piscator. Og til noen av skuespillene, som SNL faktisk har egne artikler om. Med vennlig hilsen Trond Olav Svendsen

8. august 2017 skrev Benedikt Jager

Hei,
tja, ikke helt enig. Artikkelen om Brecht kunne gjerne være mer omfattende. Ellers takk for dine gode innspill. Har endret det du påpekte, men maskinen min ville ikke godta lenkene. Skal prøve igjen i morgen.

Mvh

Benedikt

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.