Max Elskamp, belgisk franskspråklig lyriker. Han regnes som en av de betydeligste belgiske symbolistiske dikterne. 

Som mange av symbolistene var Elskamp opptatt av den tyske filosofen Arthur Schopenhauer og av buddhistisk religion. Han fikk også impulser fra franske lyrikere som Stéphane Mallarmé og særlig Paul Verlaine. Man merker særlig innflytelsen fra Verlaine i lyrikken hans. Den kan virke nærmest barnslig naiv i måten den formidler dikterens innlevelse i flamske småkårsfolks liv og gleder på. Men samtidig er stilen raffinert og artistisk. Elskamps språklige uttrykksform er meget personlig, ikke minst på grunn av måten han forener wallonsk (belgisk-fransk) språk og flamske stilelementer.

Elskamps lyrikk ble til i to perioder. Den første perioden varte omtrent til århundreskiftet, den andre varte fra 1921 og til hans død. Stilen i de to periodene er forholdsvis lik, men hans seneste verker er preget av en mer pessimistisk grunnholdning. Blant de mest kjente diktsamlingene hans er La Louange de la vie (1892, «Lovsangen til livet»), Enluminures (1898, «Illuminasjoner»),  La Chanson de la Rue Saint Paul (1922, «Sangen fra Saint Paul-gaten») og Aegri Somnia (1924, «Vonde drømmer»).

I perioden da Elskamp ikke var aktiv som dikter, arbeidet han særlig med treskjæring og grafikk og med innsamling av folkeminner. De siste årene av sitt liv ble han hyllet som en av Belgias store diktere, men som menneske ble han stadig mer ensom og innesluttet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.