Pleiaden

Pleiaden har flere betydninger, som navnet på den franske litterære grupperingen spiller på.

• I Hellas' litteratur i antikken var Pleiaden en gruppe med syv diktere.
• I astronomien er Pleiadene en stjerneansamling, også kalt syvstjernen.
• I gresk mytologi er pleiadene titanen Atlas’ syv døtre.

Pierre de Ronsard ble ansett som gruppens ubestridte frontfigur og som det mest kjente medlemmet. Et annet viktig medlem var Joachim Du Bellay, som var forfatter av programskriftet Défense et illustration de la langue française (1549). Verket kom som en del av en større bølge av teoretiserende tekster om diktekunsten, såkalte poetikker. En annen av Pleiadens diktere, Jacques Peletier du Mans, oversatte for eksempel Horats’ Ars poetica. Brev om diktekunsten til fransk. I du Bellays tekst artikuleres Pleiadens ønske om å berike og modernisere det franske språket, med det formål å skape en egen fransk nasjonallitteratur.

De øvrige medlemme i Pleiaden var Étienne Jodelle, Rémy Belleau, Jean-Antoine de Baïf, og Pontus de Tyard.

Pleiadens mål var å reformere fransk litteratur, gjennom å etterligne antikkens tekster og innføre klassiske diktformer og den italienske sonetten. Samtidig ville de gjøre det franske språket mer høyverdig og rikere, blant annet ved å innføre nydannelser og fagord fra håndverk og vitenskap. De mente det var to veier mot dette målet: en teoretisk og en praktisk. Den siste veien fordret at alle medlemmene fra diktergruppen skrev på fransk og viste leserne hvor storslått dette språket kunne være.

• Frankrikes litteratur
• Litteraturen i renessansen
• Pleiadene i astronomien
• Pleiadene i gresk mytologi

• Castor, Grahame. (1998). La Poétique de la Pléiade : étude sur la pensée et la terminologie du xvi^e siècle, Honoré Champion
• Faisant, Claude og Josiane Rieu (1998). Mort et résurrection de la Pléiade, Honoré Champion