Byen var under sin storhetstid et av de største handelssentrer i Europa og var sentrum for det flamske hansa-forbund som drev handel med London (ull-import). De tyske hanseatene drev også handel på Brugge, men ble bevisst begrenset i sin utfoldelse.
I Brugge finnes den første antydning til en børsvirksomhet, på plassen De Beurs, som er opphavet til navnet børs.
Utførsel av flamske tøyer til hele den daværende verden var meget viktig. Kjøpmenn fra alle kanter oppsøkte byen, og italienerne fraktet blant annet kostbare krydderier fra Østen til Brugge på sine romerske galeier. På 1400-tallet begynte engelskmennene å produsere sine egne tøyer ved hjelp av flamske vevere, men Brugge nektet å forhandle disse. Denne uheldige proteksjonspolitikken var den viktigste grunnen til byens nedgang som handelssentrum. Engelskmennene gikk da til Antwerpen, som på 1500-tallet ble Europas viktigste handelsby og økonomiske sentrum.
I flere århundrer var Brugge en stille by uten skikkelig havn. Tilsandingen av fjorden Zwin, som opprinnelig gav byen en havn, var allerede begynt i byens storhetstid, men i 1907 begynte byen å anlegge en ny storhavn, Zeebrugge ('Brugge ved havet'), som i de senere år har overtatt mye av Antwerpens funksjon, særlig for tidens kjempebåter som ikke kan nå inn til Antwerpen. Norske storskip seiler i dag fortrinnsvis til Zeebrugge. Brugges historiske senter er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Byen var europeisk kulturby i 2002.
Navnet Brugge er muligens det samme som norsk brygge, da det er tydelig at handelsbryggene, akkurat som i Bergen, har gitt navn til byen. Byens grunnlegger var den første flamske greven, Balduin 1, på midten av 800-tallet. Denne greven kalles også Balduin med Jernarmen og sies å være av vikingætt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.