Fra innsjøen Minnewater

iStockPhoto. begrenset

Kanalen Groene Rei med det 85 m høye Belfried-tårnet, fra 1200-tallet, i bakgrunnen.

SCODE. begrenset

Brugge (Vår frue kirke) (bilde)

Brugge (Minnewater) (bilde)

Brugge (Groene Rei) (bilde)

Brugge, by i Belgia, West-Vlaanderen, 16 km fra Nordsjøen; 116 800 innb., med forsteder 272 300 innb. (2003). Kanaler forbinder byen med Zeebrugge, byens egen havn, med kystbyen Oostende og med Gent inne i landet. Betydelig turisttrafikk; industrien omfatter skipsbygging, produksjon av elektrisk utstyr, glass m.m. Tradisjonelt kjent for sin tekstilindustri, særlig for de særegne Brugge-kniplingene.

Byen har bevart mye av sitt middelalderpreg fra storhetstiden (ca. 1100–1500). Kjente bygninger fra denne perioden er bl.a. St. Salvator-katedralen, Onze Lieve Vrouwe-kerk med Michelangelos skulptur av Maria og Jesubarnet, det gotiske rådhuset og tøyhallen med det dominerende belfort-tårnet. Etter den annen verdenskrig ble byen sete for Europa-college, en internasjonal post-universitær høyskole. Av museer kan nevnes Memling-museet, Groenninge-museet og Gruuthuse-museet.

Byen var under sin storhetstid et av de største handelssentrer i Europa og var sentrum for det flamske hansa-forbund som drev handel på London (ull-import); de tyske hanseatene drev også handel på Brugge, men ble bevisst begrenset i sin utfoldelse. Her finner man den første antydning til en børsvirksomhet, på plassen De Beurs (derav navnet børs). Utførsel av flamske tøyer til hele den daværende verden var meget viktig. Kjøpmenn fra alle kanter oppsøkte byen, og italienerne fraktet bl.a. kostbare krydderier fra Østen til Brugge på sine romerske galleier. På 1400-tallet begynte engelskmennene å produsere sine egne tøyer ved hjelp av flamske vevere, men Brugge nektet å forhandle disse. Denne uheldige proteksjonspolitikken var den viktigste grunn til byens nedgang som handelssentrum. Engelskmennene gikk da til Antwerpen, som på 1500-tallet ble Europas viktigste handelsby og økonomiske sentrum.

I flere århundrer var Brugge en stille by uten skikkelig havn. Tilsandingen av fjorden Zwin, som opprinnelig gav byen en havn, var allerede begynt i byens storhetstid, men i 1907 begynte man å bygge ut en ny storhavn, Zeebrugge ('Brugge ved havet'), som i de senere år har overtatt mye av Antwerpens funksjon, særlig for tidens kjempebåter, som ikke kan nå inn til Antwerpen. Norske storskip seiler i dag fortrinnsvis på Zeebrugge. Brugges historiske senter er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Europeisk kulturby 2002.

Navnet Brugge er muligens det samme som norsk brygge, da det er tydelig at handelsbryggene (som i Bergen) har gitt navn til byen. Byens grunnlegger var den første flamske greve, Balduin 1, på midten av 800-tallet. Denne greve kalles også Balduin med Jernarmen; han sies å være av vikingætt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.