Brugge

Onze Lieve Vrouwe-kerk i Brugge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra innsjøen Minnewater

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kanalen Groene Rei med det 85 m høye Belfried-tårnet, fra 1200-tallet, i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Brugge er en by i Belgia og er hovedstaden i provinsen West-Vlaanderen, i regionen Flandern, om lag 16 kilometer fra Nordsjøen. Byen hadde 118 284 innbyggere i 2018 og har et areal på 138,4 kvadratkilometer. Med forsteder hadde byen 281 300 innbyggere i 2017 og har et areal på 616 kvadratkilometer.

Faktaboks

uttale:
brˈuxə
også kjent som:
fr. Bruges
ty. Brügge

Kanaler forbinder byen med Zeebrugge, byens egen havn, med kystbyen Oostende og med Gent inne i landet, samtidig som Brugge er et viktig knutepunkt for jernbanen. Byen har betydelig turisttrafikk. Et relativt nytt industriområde i nord omfatter blant annet skipsbygging, produksjon av elektronisk utstyr og glass. Byen er tradisjonelt kjent for sin tekstilindustri, særlig for de særegne Brugge-kniplingene.

Bybeskrivelse

Byen har bevart mye av sitt middelalderpreg fra storhetstiden, om lag 1100–1500 evt. Kjente bygninger fra denne perioden er blant annet St. Salvator-katedralen, Onze Lieve Vrouwe-kerk med Michelangelos skulptur av Maria og Jesubarnet, det gotiske rådhuset og tøyhallen med det dominerende belfort-tårnet. Etter andre verdenskrig ble byen sete for Europa-college, en internasjonal post-universitær høyskole. Brugge er et vitkig senter for utdannelse i Vest-Flanderen. Kjente museer er Memling-museet, Groenninge-museet og Gruuthuse-museet.

Historie

Byen var under sin storhetstid et av de største handelssentrer i Europa og var sentrum for det flamske hansa-forbund som drev handel med London (ull-import). De tyske hanseatene drev også handel på Brugge, men ble bevisst begrenset i sin utfoldelse.

I Brugge finnes den første antydning til en børsvirksomhet, på plassen De Beurs, som er opphavet til navnet børs.

Utførsel av flamske tøyer til hele den daværende verden var meget viktig. Kjøpmenn fra alle kanter oppsøkte byen, og italienerne fraktet blant annet kostbare krydderier fra Østen til Brugge på sine romerske galeier. På 1400-tallet begynte engelskmennene å produsere sine egne tøyer ved hjelp av flamske vevere, men Brugge nektet å forhandle disse. Denne uheldige proteksjonspolitikken var den viktigste grunnen til byens nedgang som handelssentrum. Engelskmennene gikk da til Antwerpen, som på 1500-tallet ble Europas viktigste handelsby og økonomiske sentrum.

I flere århundrer var Brugge en stille by uten skikkelig havn. Tilsandingen av fjorden Zwin, som opprinnelig gav byen en havn, var allerede begynt i byens storhetstid, men i 1907 begynte byen å anlegge en ny storhavn, Zeebrugge ('Brugge ved havet'), som i de senere år har overtatt mye av Antwerpens funksjon, særlig for tidens kjempebåter som ikke kan nå inn til Antwerpen. Norske storskip seiler i dag fortrinnsvis til Zeebrugge. Brugges historiske senter er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Byen var europeisk kulturby i 2002.

Navnet Brugge er muligens det samme som norsk brygge, da det er tydelig at handelsbryggene, akkurat som i Bergen, har gitt navn til byen. Byens grunnlegger var den første flamske greven, Balduin 1, på midten av 800-tallet. Denne greven kalles også Balduin med Jernarmen og sies å være av vikingætt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg