Arthur

Arthur var britannisk sagnkonge, kjent fra sagnene om Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Den historiske Arthur var en walisisk hærfører som kjempet mot sakserne på 500-tallet, omtalt i det Cambro-latinske historieverket Historia Brittonum ca. 830., som feilaktig har blitt tilskrevet Nennius. Historia Brittonum ble brukt av Geoffrey of Monmouth, og gjennom hans verk Historia Regum Britanniae, Prophetiae Merlini og Vitae Merlini ble sagnene om Arthur kjent. Sagnet gjorde ham til konge, og det samlet seg et stort episk stoff om hans navn.

I hans hjemland Wales fikk Arthur-legenden en sentral plass i nasjonal diktning (Mabinogion). Sagnene ble overført til Bretagne, derfra kom de på 1100-tallet gjennom fransk (Marie de France, Robert Wace, Chrestien de Troyes) inn i alminnelig europeisk litteratur, kalt Le Cycle Breton. Arthur er i sagnene en av de «ni edle konger», sidestilt med Aleksander og Karl den store. I England har Thomas Malory(1400-tallet) gitt sagnene form, på 1800-tallet er de gjendiktet av Tennyson. Arthur samler om seg en krets av skjønne damer og riddere; blant damene er dronningen Ginevra den edleste, blant ridderne Perceval, Lancelot, Tristram, Yvain. De er alle like i rang, Arthur den første blant likemenn; dette er symbolisert ved det runde gildebord. Sagn om riddernes bedrifter i kamp og kjærlighet ble middelalderens kjæreste lesning. Til Norden kom de på 1200-tallet (Tristrams saga, Breta sǫgur m.fl.), på svensk på 1300-tallet, Eufemia-visene. Sigrid Undset har gjenfortalt dem i Fortellinger om kong Artur og ridderne av det runde bord (1915, ny utg. 1982).