Guy Goffette

Siden debuten i 1969 har Goffette utgitt en rekke diktsamlinger, blant annet Nomadie (1979, «Omflakking»), Eloge pour une cuisine de province (1988, «Lovsang til et provinskjøkken») og Icarus (2000, «Ikaros»). Hans lyriske uttrykksform er enkel, og han er opptatt av at lyrikken skal ta utgangspunkt i hverdagens erfaringer, men åpne lesernes øyne for sider ved livet som man ellers ikke oppdager. Goffette er blant annet blitt tildelt Prix Mallarmé og Det franske akademis Grand Prix, samt Goncourtprisen for lyrikk i 2010.

Goffette begynte forholdsvis sent å utgi prosatekster. Hans prosastil ligger nær opp til hans lyriske uttrykksform. Goffettes første roman, Un Été autour du cou (2001), kom på norsk i 2003 under tittelen En sommer på nakken. Blant senere romaner kan nevnes Une enfance lingère (2006, «En barndom blant klær») og Géronimo a mal au dos (2013, «Géronimo har vondt i ryggen»).

I flere av Goffettes fortellinger er diktere eller billedkunstnere hovedpersoner. Han har blant annet skrevet bøker om lyrikeren Paul Verlaine som har hatt stor betydning for hans egen lyriske uttrykksform. En av Goffettes mest kjente bøker er Elle, par bonheur, et toujours nue (1998, «Heldigvis henne, og alltid naken»). Den handler om maleren Pierre Bonnard som i boken blir sett gjennom øynene til kvinnen som først var hans modell og senere ble hans hustru. Goffette har ellers skrevet essayer om blues, jazz og spirituals og om diktere som Wystan H. Auden og Paul Claudel. Flere av tekstene hans er illustrert av kjente billedkunstnere og fotografer.

• Belgias franskspråklige litteratur