Ekspresjonisme er innen teater først og fremst en retning i tysk teater som oppstod i tiden omkring første verdenskrig og nådde sitt høydepunkt i 1920-årene, og som senere ble en viktig inspirasjon for moderne teater. Det ekspresjonistiske teater forsøkte å uttrykke indre følelser i en ikke-realistisk form, og representerer et brudd med naturalismen. Hensikten var at den subjektive opplevelsen skulle erstatte naturalismens ytre virkelighetsbeskrivelse.

Det ekspresjonistiske teateret var inspirerert av futuristenes og dadaistenes forsøk på å sjokkere og synliggjøre det irrasjonelle i samfunnet, av Freuds teorier om det underbevisste, av antroposofiens tanker om mennesket som en del av kosmos, og av Max Reinhardts oppsetninger av August Strindbergs siste verk, som regnes til de første ekspresjonistiske dramaer.

Oskar Kokoschka skrev i 1913 det første ekspresjonistiske teatermanifest, der han forsvarte blandingen av det groteske og det skjønne i samme scenebilde, som uttrykk for et komplisert følelsesliv.

Tiden hadde rik tilgang på samtidsdramatikk fra forfattere som Frank Wedekind, Walter Hasenclever, Georg Kaiser og Ernst Toller, noe som gav store muligheter for eksperimentering både med form og innhold.

Dramatikken gjenspeilet tidens moralske og politiske opprør mot de gamle tyske grunnverdiene, som preusserånd, farsautoritet og disiplin. Generasjonsmotsetningene, med fadermordet som ekstremt uttrykk, stod sentralt, blant annet i Hasenclevers Der Sohn (1914).

Allmennmenneskelige problemer ble behandlet, ofte symbolisert ved navnløse typeskikkelser som Moren, Faren, Sønnen og så videre. Det gjaldt å sjokkere, og det sceniske uttrykket ble forstørret og overdrevet for å formidle menneskets indre konflikter. Angst og ensomhet ble uttrykt i det typiske ekspresjonistiske skriket. En grotesk eksaltert spillestil og en deformert scenografi uten rette linjer skulle visualisere det underbevisste og et kaotisk verdensbilde. Hurtige sceneskift vekslet mellom drøm og virkelighet.

Scenografien, som var påvirket av Adolphe Appia, Edward Gordon Craig og kubistene, spilte på lys- og skyggevirkninger og på svarte og hvite fargekontraster i sminke, kostymer og interiør. Scenerommet ble ofte dominert av en stor trapp, især brukt av iscenesetteren Leopold Jessner, som symbol på personenes sammensatte følelser.

Dans, inspirert av Rudolf Steiners eurytmi, var viktig som ledd i visualiseringen av sjelelivet. Tyske stumfilmer fra perioden, for eksempel Robert Wienes Doktor Caligaris kabinett (1919) og Fritz Langs Dr. Mabuse der Spieler (1922) belyser spillestil og scenografi som var felles for ekspresjonistisk film og teater. Ved siden av Jessner var Max Reinhardt en periode den viktigste iscenesetteren innen det ekspresjonistiske teater.

Det ekspresjonistiske teateret påvirket moderne teater, særlig formmessig, fra Vsevolod Emiljevitsj Mejerhold, Aleksandr Tajrov og konstruktivismen, til Antonin Artaud, Jerzy Marian Grotowski og det absurde drama (tematisk), mens dramatikken blir lite spilt på grunn av sitt tidstypiske uttrykk. Erwin Piscators oppsetning av Ernst Tollers Hoppla, vi lever (1927) regnes som ekspresjonistisk, det samme gjelder Bertolt Brechts første skuespill, Baal og Trommeln in der Nacht, og Eugene O'Neills Emperor Jones (1920). Nordahl Griegs Vår ære og vår makt (1935) og Nederlaget (1937), samt Tore Ørjasæters Den lange bryllaupsreisa (1949) har sterke ekspresjonistiske trekk.

«Postmoderne» og «nyekspresjonistisk» er begreper som ble brukt om hverandre i 1980- og 1990-årenes norske teaterkritikk. Blant annet ble noen av Kjetil Bang-Hansens iscenesettelser på Den Nationale Scene omtalt som nyekspresjonistisk, dessuten Hilde Andersens regi av Cecilie Løveids Balansedame (1985) og visse oppsetninger av Stein Winge og John-Kristian Alsaker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Elisabeth Leinslie

Hvilket avsnitt er det og hvilken linje? (jeg ser det ikke)

skrev Anne Eilertsen

Det manglet et mellomrom etter Otto Kokoschka, jeg har lagt det til. Vennlig hilsen redaktøren

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg