Rederijker, betegnelse på et medlem av de såkalte «rederijkerskamers» eller «Kamers van Rhetorike», offisielt godkjente dikter- og teatergilder som oppstod blant borgerne i de sørnederlandske (nå belgiske) byene på 1400-tallet, og som senere bredte seg til de nordnederlandske provinsene. Kamrene var midtpunktet for den nederlandske litteraturen på 1400- og 1500-tallet i Sør-Nederlandene (Flandern) til inn på 1800-tallet.

Rederijkerne skapte et teater og en dramatikk som er enestående i Europa. De betraktet seg som formidlere mellom åndslivets elite og det enkle borgerskap og skrev for dette formålet allegoriske dramaer som anskueliggjorde ideer og læresetninger. På 1400-tallet dominerte det rene allegoriske dramaet, f.eks. Marias første glede, en dramatisering av den kristne frelsesteologi. For de årlige fremførelser i Brussel ble brukt en scene i to etasjer som forestilte jord og himmel. Rederijkerdramatikkens høydepunkt er Elckerlijc (se Det gamle spill om Enhver). Et tidlig eksempel fra 1500-tallet på et sosialt drama er Colijn van Rijsseles Spiegel der minnen (Kjærlighetsspeilet).

Kamrene i de forskjellige byer arrangerte av og til konkurranser om beste fremføring over oppgitt emne. De mest kjente er festspillene i Gent (1539) og i Antwerpen (1561); alle dramaene fra disse er bevart. For øvrig er mesteparten av rederijkerdramatikken gått tapt. Rederijkeren Mathijs de Castelijn skrev i alt 116 dramaer, hvorav bare ett er bevart. Ellers dyrket rederijkerne også lyrikken. Mange av rederijkerkamrene består fremdeles, f.eks. De Fonteyne i Gent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.