rederijker

Artikkelstart

Rederijker er en betegnelse på et medlem av de såkalte «rederijkerskamers» eller «Kamers van Rhetorike», offisielt godkjente dikter- og teatergilder som oppstod blant borgerne i de flamske (nå belgiske) byene på 1400-tallet. Senere bredte de seg til de nordnederlandske provinsene.

Faktaboks

Uttale
rˈedəreikər
Etymologi
nederlandsk, forvanskning av retoriker

Kamrene var midtpunktet for den nederlandske litteraturen på 1400- og 1500-tallet i Sør-Nederlandene (Flandern) til inn på 1800-tallet.

Dramatikk

Rederijkerne skapte et teater og en dramatikk som er enestående i Europa. De betraktet seg som formidlere mellom åndslivets elite og det enkle borgerskap og skrev for dette formålet allegoriske dramaer som anskueliggjorde ideer og læresetninger.

På 1400-tallet dominerte det rene allegoriske dramaet, for eksempel Marias første glede, en dramatisering av den kristne frelsesteologi. For de årlige fremførelser i Brussel ble brukt en scene i to etasjer som forestilte jord og himmel. Rederijkerdramatikkens høydepunkt er Elckerlijc. Et tidlig eksempel fra 1500-tallet på et sosialt drama er Colijn van Rijsseles Spiegel der minnen (Kjærlighetsspeilet).

Kamrene i de forskjellige byer arrangerte av og til konkurranser om beste fremføring over oppgitt emne. De mest kjente er festspillene i Gent (1539) og i Antwerpen (1561); alle dramaene fra disse er bevart. For øvrig er mesteparten av rederijkerdramatikken gått tapt. Rederijkeren Mathijs de Castelijn skrev i alt 116 dramaer, hvorav bare ett er bevart.

Ellers dyrket rederijkerne også lyrikken.

Mange av rederijkerkamrene består fremdeles, for eksempel De Fonteyne i Gent.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg