Rederijker, betegnelse på et medlem av de såkalte «rederijkerskamers» eller «Kamers van Rhetorike», offisielt godkjente dikter- og teatergilder som oppstod blant borgerne i de sørnederlandske (nå belgiske) byene på 1400-tallet, og som senere bredte seg til de nordnederlandske provinsene. Kamrene var midtpunktet for den nederlandske litteraturen på 1400- og 1500-tallet i Sør-Nederlandene (Flandern) til inn på 1800-tallet.

Rederijkerne skapte et teater og en dramatikk som er enestående i Europa. De betraktet seg som formidlere mellom åndslivets elite og det enkle borgerskap og skrev for dette formålet allegoriske dramaer som anskueliggjorde ideer og læresetninger. På 1400-tallet dominerte det rene allegoriske dramaet, f.eks. Marias første glede, en dramatisering av den kristne frelsesteologi. For de årlige fremførelser i Brussel ble brukt en scene i to etasjer som forestilte jord og himmel. Rederijkerdramatikkens høydepunkt er Elckerlijc (se Det gamle spill om Enhver). Et tidlig eksempel fra 1500-tallet på et sosialt drama er Colijn van Rijsseles Spiegel der minnen (Kjærlighetsspeilet).

Kamrene i de forskjellige byer arrangerte av og til konkurranser om beste fremføring over oppgitt emne. De mest kjente er festspillene i Gent (1539) og i Antwerpen (1561); alle dramaene fra disse er bevart. For øvrig er mesteparten av rederijkerdramatikken gått tapt. Rederijkeren Mathijs de Castelijn skrev i alt 116 dramaer, hvorav bare ett er bevart. Ellers dyrket rederijkerne også lyrikken. Mange av rederijkerkamrene består fremdeles, f.eks. De Fonteyne i Gent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.