Et hørespill er en dramatisk tekst som er skrevet eller bearbeidet for å spilles som lyd. Tradisjonelt ble hørespill laget for fremføring i radio, men det finnes også hørespill som er laget for fremføring i scenerom, på nett eller som plateutgivelser. Noen hørespill inkluderer musikk, andre ikke.
Richard Hughes' hørespill Danger, som ble sendt på radio i Storbritannia i 1924, regnes som den første egentlige hørespillsendingen, da det var skrevet spesielt for radio. Samme år ble det også sendt hørespill i fransk og tysk radio. Handlingen i Danger, som på norsk har tittelen Spill i mørke, er lagt til en mørk gruve, og å ta utgangspunkt i en situasjon der visuelle inntrykk manglet, ble et svært vanlig grep i hørespillets barndom. Fra slutten av 1920-årene oppstod det en betydelig interesse for den nye sjangeren blant forfattere. I Tyskland skrev for eksempel Bertolt Brecht og Alfred Döblin teoretiske verker om hørespill.
I USA markerte Orson Welles seg som en foregangsmann. Hans radiodramatisering i 1938 av H. G. Wells' science fiction-roman War of the Worlds, som omhandler en invasjon fra Mars, er legendarisk. Welles' dramatisering av romanen i form av en fingert nyhetsreportasjesending skapte panikk blant tusenvis av lyttere som ikke var klar over at det var et hørespill de hørte.
Ett hørespill som har markert seg sterkt i verdenslitteraturen er Dylan Thomas' Under Milk Wood, som først ble oppført i BBC i 1954. Flere av Samuel Becketts stykker ble også skrevet for radio.
De første hørespillene i Norge ble sendt i 1925, i NRK-programmet Barnetimen, som sendte sketsjer og dramatiseringer av eventyr, og som gjennom hele radioens historie i Norge har vært en viktig formidler av hørespill. Den første norske hørespillsendingen for voksne var en direkteoverføring av Ibsens Peer Gynt i september 1926, og det første norske hørespillet som var skrevet spesielt som hørespill, Hvem har telefonert?, ble sendt i 1927. Forfatteren var Kringkastingsselskapets disponent Per M. Jespersen.
I starten var norske hørespill for det meste små humoresker. Blant norske forfattere i mellomkrigstiden var det liten interesse for å skrive hørespill, og Radioteatret, som ble opprettet i 1927, sendte for det meste klassisk scenedramatikk tilrettelagt for radio.
I årene etter andre verdenskrig opplevde hørespillet stor popularitet i Norge, særlig med 1950-årenes underholdningsserier som Paul Temple, Godaften, mitt navn er Cox og Dickie Dick Dickens. Mange av de mest populære hørespillene var kriminalserier, både i form av dramatiseringer av romaner og nyskrevet krim for radio. Men også nyskrevet seriøs radiodramatikk av etablerte forfattere fikk et oppsving i etterkrigsårene. Johan Borgen, Tarjei Vesaas, Torborg Nedreaas, Inger Hagerup og Ebba Haslund var blant forfatterne som i denne tiden skrev hørespill. Senere har forfattere som Finn Havrevold, Odd Selmer, Bjørg Vik, Finn Carling, Edith Ranum, Helge Hagerup, Cecilie Løveid, Finn Iunker, Liv Heløe og Bahareh Badavi bidratt til utviklingen av radiodramatikken i Norge. Tore Vagn Lid har skapt flere hørespill for scenefremføring, og i 2018 vant hørespillet Solveig 2. sang av Malmfrid Hosveen Hallum den norske Ibsenprisen. Dette var blitt fremført både på scene, i samspill med fotografi, og som radio.
Under koronakrisen våren 2020, da teatrene ble stengt av smittevernhensyn, delte flere norske teatre hørespillversjoner av egne oppsetninger på nett. Sommeren og høsten 2020 ble det også arrangert flere vandreteateroppsetninger i form av hørespill, der publikum fikk utdelt individuelle spillere og en gårute. Ett av disse var Gå av Toril Goksøyr og Camilla Martens, som tidligere hadde eksperimentert med kombinasjonen av spilt teater og hørespill gjennom øreklokker i scenerom.
Barne- og ungdomsavdelingens hørespill i Barnetimen lørdag ettermiddag ble etablert allerede før andre verdenskrig. I etterkrigstiden ble dette en sentral institusjon med ukentlige forestillinger i over 50 år. Til klassikerne her hører særlig de mange episodene om Stompa, men også serien om Tulutta og Makronelle av Babbis Friis-Baastad og dramatiseringer av barnelitteraturens klassikere, som Frances Hodgson Burnetts Little Lord Fauntleroy og Den hemmelighetsfulle hagen, Dodie Smiths 101 dalmatinere, Astrid Lindgrens Mio min Mio og Maria Gripes Tordivelen flyr i skumringen.
I nyere tid har forfattere som Klaus Hagerup, Erna Osland og Jørn Lier Holst skrevet hørespill for barn og unge.
I 1990 ble barnehørespillene lagt inn under Radioteatret, og fra 1991 inngikk all norsk radiodramatikk i den nye drama- og dokumentarredaksjonen i NRK. I stigende grad forlot man produksjonen av store helaftens hørespill, og konsentrerte seg om kortere, mer tidsmessige og radiotilpassede hørespill, ofte originalproduksjoner. Radioteatret har også produsert føljetonger, for barn, ungdom og voksne, som Jesper Halles ungdomsserie Titanic – eller Den båtturen glemmer jeg aldri (2019) og den Prix Europa-belønnede Made in Norway, en spenningsserie med norsk våpeneksport som tema (2019, pris i 2020).
Fra slutten av 1990-årene har hørespillet funnet et nytt publikum, først gjennom CD og kassetter, og senere via internett og podkaster. NRK har hatt suksess både med utgivelser av hørespill fra sitt store arkiv og med nyere produksjoner som er gjort tilgjengelige for salg like etter radiopremieren. Blant annet har kanalen gitt ut alle Ibsens skuespill gjennom Lydbokforlaget.
Store norske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Sverre Olav Lundal
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.