De første hørespillene i Norge ble sendt i 1925, i NRK-programmet Barnetimen, som sendte sketsjer og dramatiseringer av eventyr, og som gjennom hele radioens historie i Norge har vært en viktig formidler av hørespill. I 1926 kom første hørespillsending for voksne, et stykke oversatt fra engelsk. Det første norske hørespillet, Hvem har telefonert?, ble sendt i 1927 og var skrevet av Kringkastingsselskapets disponent Per M. Jespersen.
Norske hørespill var i begynnelsen for det meste små humoresker. Blant norske forfattere i mellomkrigstiden var det liten interesse for å skrive hørespill, og Radioteatret, som ble opprettet i 1927, sendte for det meste klassisk scenedramatikk tilrettelagt for radio.
I årene etter andre verdenskrig opplevde hørespillet stor popularitet i Norge, særlig med 1950-årenes underholdningsserier som Paul Temple, Godaften, mitt navn er Cox og Dickie Dick Dickens, som ble fulgt opp av de mange populære kriminalseriene, både dramatiseringer fra romaner og nyskrevet krim for radio. Men også nyskrevet seriøs radiodramatikk av etablerte forfattere fikk et oppsving i de første etterkrigsårene, med hørespill av blant andre Johan Borgen, Tarjei Vesaas, Torborg Nedreaas og Inger Hagerup. Senere har forfattere som Finn Havrevold, Odd Selmer, Bjørg Vik, Finn Carling, Edith Ranum, Helge Hagerup og Cecilie Løveid bidratt til utviklingen av radiodramatikken i Norge.
Barne- og ungdomsavdelingens hørespill i Barnetimen lørdag ettermiddag ble etablert allerede før andre verdenskrig. I etterkrigstiden ble dette en sentral institusjon med ukentlige forestillinger i over 50 år. Til klassikerne her hører særlig de mange episodene om Stompa, men også serien om Tulutta og Makronelle (Babbis Friis-Baastad) og dramatiseringer av barnelitteraturens klassikere, som Frances Hodgson Burnetts Little Lord Fauntleroy og Den hemmelighetsfulle hagen, Dodie Smiths 101 dalmatinere, Astrid Lindgrens Mio min Mio og Maria Gripes Tordivelen flyr i skumringen.
I 1990 ble barnehørespillene lagt inn under Radioteatret, og fra 1991 inngikk all norsk radiodramatikk i den nye Drama og dokumentarredaksjonen i NRK. I stigende grad forlot man produksjonen av store helaftens hørespill, og konsentrerte seg om kortere, mer tidsmessige og radiotilpassede hørespill, ofte originalproduksjoner.
Fra slutten av 1990-årene har hørespillet funnet et nytt publikum, først på CD og senere via Internett, parallelt med det eksplosive salget av lydbøker. NRK har hatt suksess både med utgivelser av hørespill fra sitt store arkiv og med nyere produksjoner som er tilgjengelige for salg like etter radiopremieren. Blant annet har nesten hele Ibsens produksjon blitt gitt ut på CD.
Store norske leksikon
Kommentarer (1)
skrev Sverre Olav Lundal
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.