Henri Michaux, belgisk franskspråklig forfatter og billedkunstner. Han forlot tidlig Belgia og ble etter hvert fransk statsborger.

Michaux studerte medisin i ungdommen. men fullførte ikke studiene. Likevel hadde kunnskapene han dermed fikk, stor betydning for hans utvikling. Det samme gjorde reisene han foretok, for han mønstret på som matros og reiste over hele verden i en periode på cirka to år. Særlig møtene med Sør-Amerika og Sørøst-Asia satte preg på diktningen og billedkunsten hans.

Både som dikter og som maler var Michaux opprinnelig inspirert av surrealismen, men hans metafysiske angst og søken står Kafka nær. Som billedkunstner har han virket sterkt inspirerende på den moderne informalismen og spontanismen. Mange av diktsamlingene har form av reiseskildringer fra oppdiktede land, og reisedagbøkene fra land han faktisk hadde besøkt, er også preget av en søken etter nye dikteriske uttrykk. Blant Michaux'  reisedagbøker kan nevnes Ecuador (1929) og Un Barbare en Asie, (1932, «En barbar i Asia»). Denne boken er i særlig grad preget av Michaux' overbevisning om at man i Øst-Asia gjenfinner en livsinnsikt som europeerne har mistet.

Blant Michaux' diktsamlinger hører Passages (1950, «Overfarter») til de mest kjente. I Un certain Plume (1930, «En viss person kalt Plume») og andre bøker om den naive, forsiktige og passive figuren Plume, møter man en fantasifull, drømmende humor. Michaux' mest gripende bok er kanskje diktsamlingen Nous deux encore (1948, «Vi to fremdeles»), som han skrev om sin hustru som han hadde mistet i en ulykke.

Michaux' jakt etter måter å utvide bevisstheten på, førte ham til å eksperimentere med ulike narkotiske stoffer, og særlig med meskalin. Disse eksperimentene foretok han på en kontrollert måte, og det virker ikke som han noen gang ble avhengig av slike stoffer. Her utnyttet han blant annet kunnskaper han hadde fått da han studerte medisin. Erfaringene han gjorde, beskriver han i Misérable miracle (1956, «Et ynkelig mirakel») og L'Infini turbulent (1957, «Den urolige uendeligheten»). I 1963 var han med på å lage en dokumentarfilm om virkningen av slike stoffer for et sveitsisk legemiddelfirma. Hans hovedkonklusjon var at utbyttet for diktning og kunst av disse erfaringene var meget begrenset.

Særlig mot slutten av sitt liv isolerte Michaux seg stadig mer. Spesielt unngikk han journalister og lot være å delta på litterære tilstelninger. Men han hadde likevel et stort nettverk blant samtidige diktere og kunstnere. Michaux skal være den eneste forfatteren som har sagt nei til å få utgitt sitt verk i den eksklusive franske «Pléiade-» serien. Men en autoritativ utgave av hans samlede litterære verker utkom i 1988, etter hans død. Det kommer også stadig utgaver av Michaux-tekster som ikke tidligere har vært publisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.