Rene Kalisky (til venstre) med Antoine Vitez. Foto: Brukeren Fanzago har gjort bildet tilgjengelig som offentlig eiendom hos Wikimedia.

. fri

belgisk franskspråklig forfatter av polsk-jødisk ætt. Han er særlig kjent for sine eksperimentelle teaterstykker. 

Kalisky mistet sin far under jødeforfølgelsene i annen verdenskrig, noe som satte sterkt preg på hans forfatterskap. Som ung var han særlig preget av marxismen, men han utviklet seg mot et mer uavhengig, men venstreorientert livssyn. Mange av stykkene hans behandler historiske emner og forteller om sterk interesse  for religiøse spørsmål. Som dramatiker var han blant annet påvirket av BrechtPirandello og Ghelderode. Forfatterskapet har en tragisk grunntone, men er også preget av humor og ironi. Særlig typisk er hans lek med  teaterillusjonen og med dramaets virkemidler.  

Kaliskys første skuespill tok opp politiske emner: Trotsky, 1969, Skandalon, 1970. Senere var han opptatt av den fascinasjon nazismen i 1930-årene øvde på enkelte jødiske miljøer, men han harselerte samtidig over inkonsekvensene i nazismens ideologi: Jim le téméraire (1972,  "Jim den dristige") . Pique-Nique de Claretta (1973, "Clarettas piknik") skildrer Mussolinis Italia. I sitt kanskje mest kjente stykke, La Passion selon Pier Paolo Pasolini (1978, "Lidelseshistorien i følge Pier Paolo Pasolini"), videreutvikler han stoff fra Pasolinis film om Jesu lidelse. Blant hans historiske dramaer kan nevnes Sur les ruines de Carthage (1980, "Ved Karhagos ruiner").

Kaliskys siste drama, Falsch (1983), skildrer borgerskapet i Berlin i mellomkrigstiden. Hans eneste roman, L'impossible Royaume (1979, "Det umulige riket"), behandler jødespørsmålet. Kalisky var sterkt kritisk til sider ved det moderne Israels politikk. Han skrev også bøker om arabisk kultur og historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.