Rene Kalisky (til venstre) med Antoine Vitez. Foto: Brukeren Fanzago har gjort bildet tilgjengelig som offentlig eiendom hos Wikimedia.

. fri

René Kalisky, belgisk franskspråklig forfatter av polsk-jødisk ætt. Han er særlig kjent for sine eksperimentelle teaterstykker. 

Kalisky mistet sin far i jødeforfølgelsene under andre verdenskrig, noe som satte sterkt preg på hans forfatterskap. Som ung var han særlig preget av marxismen, men han utviklet seg mot et mer uavhengig, men venstreorientert livssyn. Mange av stykkene hans behandler historiske emner og forteller om sterk interesse for religiøse spørsmål. 

Som dramatiker var Kalisky påvirket av blant andre BrechtPirandello og Ghelderode. Særlig mot slutten av sitt liv var han opptatt av at det moderne politiske teateret som er så sterkt inspirert av Brecht, også måtte romme en metafysisk dimensjon. Denne dimensjonen er teateret særlig egnet til å formidle, men han mente at den manglet i mye moderne dramatikk. Hans ønske om å forene politiske radikalisme og metafysisk søken, kan lede tankene mot enkelte av Jens Bjørneboes verker, men hos Kalisky er de mer preget av et konsekvent politisk syn og mindre merket av konfliktene i forfatterens eget sinn.

Kaliskys forfatterskat har en tragisk grunntone, men er også preget av humor og ironi. Særlig typisk er hans lek med teaterillusjonen og med dramaets virkemidler. Hans første skuespill tok opp politiske emner: Trotsky (1969) og Skandalon (1970). Senere var han opptatt av den fascinasjon nazismen i 1930-årene øvde på enkelte jødiske miljøer, men han harselerte samtidig over inkonsekvensene i nazismens ideologi: Jim le téméraire (1972, «Jim den dristige»). Le Pique-nique de Claretta (1973, «Clarettas piknik») skildrer Mussolinis Italia. I sitt kanskje mest kjente stykke, La Passion selon Pier Paolo Pasolini (1978, «Lidelseshistorien ifølge Pier Paolo Pasolini»), videreutvikler han stoff fra Pasolinis film om Jesu lidelse. Blant hans historiske dramaer kan nevnes Sur les ruines de Carthage (1980, «Ved Karthagos ruiner»).

Kaliskys siste drama, Falsch (1983) kom ut etter hans død, og skildrer borgerskapet i Berlin i mellomkrigstiden. Hans eneste roman, L'impossible royaume (1979, «Det umulige riket»), behandler jødespørsmålet. Kalisky var sterkt kritisk til en del aspekter ved det moderne Israels politikk. Han skrev også bøker om arabisk kultur og historie og la vekt på forskjellene mellom moderat og ytterliggående islamisme. I sitt korte liv gjorde Kalisky seg bemerket på flere litterære felter, men hans verk har også vært omdiskutert. Blant annet har enkelte kritikere ment at han ikke alltid trakk tydelige nok grenser mellom virkelighet og fiksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.