Botsfengsel er et cellefengsel der soningen gjennomføres atskilt fra andre innsatte. Den som soner skal kun ha kontakt med fengslets ansatte.
I Lov av 12. juli 1848 om fengselsvesenet ble det gitt regler for straffullbyrdelsen i botsfengsel. De innsatte skulle ved refleksjon råde bot for – angre – sine kriminelle handlinger gjennom soningen.
Organiseringen av et botsfengsel var basert på ideen om soning i isolasjon etter Philadelphiasystemet. Dette i motsetning til fellesskapet i straffearbeidsanstaltene på festningene («slaveriene»). For at de ikke skulle påvirkes negativt av andre innsatte, var den eneste menneskelige kontakten de hadde med fengselsdirektøren, presten, læreren og betjentene. Disse skulle styrke den innsatte moralsk og få den domfelte til å tenke igjennom og forstå hvorfor det som var gjort var galt, slik at dette ikke ble gjort igjen. Den fremtidige avholdelse fra forbrytelser skulle komme fra den domfeltes egen samvittighet, heller enn fra respekten for loven eller frykten for straff. De fleste fengsler i Europa fra det forrige århundre, har derfor kirken plassert midt i anstalten som et symbol på at dette var et sted hvor det ble drevet oppbyggende virksomhet.
Straffedommer utholdt i botsfengsel skulle på grunn av soningen i enecelle, avkortes med en tredel. Avkortingen gjaldt menn i alderen 18 til 30 år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.