Jean Emile Louis Scutenaire, belgisk franskspråklig forfatter. Han var utdannet jurist og arbeidet som advokat og senere som embedsmann i innenriksdepartementet.

Scutenaire var venstreorientert gjennom hele sin karriere, men etter annen verdenskrig,  da forholdene i Sovjetunionen under Stalin ble kjent i Vesten, brøt han med kommunismen og regnet seg som anarkist. Han var en sentral representant for surrealismen i Belgia og en nær venn av maleren René Magritte som han skrev viktige artikler om. Han skrev også essayer om en rekke andre billedkunstnere i samtiden. Etter hvert kritiserte han ofte surrealismen fordi han mente bevegelsen ble stadig mer kommersialisert.

Scutenaire er trolig mest kjent for de fem samlingene av aforismer som har tittelen Mes inscriptions (1943 - 87, «Mine innskrifter»). De er preget av til dels «svart» humor, av et pessimistisk livssyn og av respektløse angrep på autoriteter av alle slag. Han skrev også en av de få surrealistiske romanene i franskspråklig litteratur: Les jours dangereux, les nuits noires (1931, «De farlige dagene, de svarte nettene»).

Scutenaires lyrikk fra ungdomsårene er samlet i La Citerne (1945) «Sisternen»). Blant senere diktsamlinger kan nevnes La bonne semaine (1978, «Den gode uken») og Effacer l'ombre (1982, «Om å utslette skyggen»). Flere av Scutenaires diksamlinger ble illustrert av kjente belgiske billedkunstnere.

Scutenaire var gift med Irène Hamoir (1906 – 1994), som regnes blant de ledende kvinnelige surrealistiske forfatterne i Belgia. Hun utgav flere diktsamlinger og prosabøker, men er trolig mest kjent for novellesamlingen La Cuve infernale (1987, «Helveteskaret»). Hamoir skrev også en rekke essayer om malerkunst og litteratur, til dels alene, til dels i samarbeid med sin ektemann.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.