Gaston Compère, franskspråklig belgisk forfatter. Han regnes blant de viktigste belgiske forfatterne på 1900-tallet, men han er også en av de mest omdiskuterte skikkelser i landets litteratur etter annen verdenskrig. Han var lektor i litteratur på et kjent belgisk gymnas og ekspert på dikteren Maurice Maeterlinck, som han beundret sterkt, men som han som forfatter var lite påvirket av.

Compères forfatterskap er meget omfattende. Bøkene hans er preget av sterke kontraster og kretser ofte om det bisarre. Hovedtemaet er dødens uunngåelighet, og han forener ofte intense skjønnhetsskildringer med beskrivelser av det makabre og frastøtende. Stilen er meget gjennomarbeidet, men illustrerer samtidig de oppløsningstendensene som preger forfatterskapet. Compère har anvendt mange sjangrer. Blant de mest kjente prosabøkene hans er novellesamlingen La femme de Putiphar et autres contes fantastiques (1975, «Potifars hustru og andre fantastiske fortellinger») samt romaner som Portrait d'un roi dépossédé (1978, «Portrett av en fordrevet konge»), Je soussigné Charles le téméraire, duc de Bourgogne (1989, «Undertegnede Karl den dristige, hertug av Bourgogne») og Je soussigné Louis XI, roi de France (2005, «Undertegnede Ludvig XI, konge av Frankrike»). Mye av hans lyrikk er samlet i Lux mea: anthologie poétique et arbitraire (2004, «Mitt lys, en dikterisk og vilkårlig antologi»). Posthumt utkom romanen Au plus blanc de la nuit (2012, «Når natten er på sitt hviteste».)

Compère skrev bøker om musikk, blant annet om Johann Sebastian Bach (1980) og komponerte en strykekvartett, romanser og stykker for saksofon og piano.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.