Gaston Compère, franskspråklig belgisk forfatter. Han regnes blant de viktigste belgiske forfatterne på 1900-tallet, men han er også en av de mest omdiskuterte skikkelser i landets litteratur etter annen verdenskrig. Han var lektor i litteratur på et kjent belgisk gymnas og ekspert på dikteren Maurice Maeterlinck som han beundret sterkt, men var forholdsvis lite påvirket av.

Compères forfatterskap er meget omfattende og bøkene hans er ofte preget av sterke kontraster. Hovedtemaet er dødens uunngåelighet, og han forener ofte intense skjønnhetsskildringer med beskrivelser av det makabre og frastøtende. Stilen er meget gjennomarbeidet, men illustrerer samtidig de oppløsningstendensene som preger forfatterskapet.

Compère er mest kjent som prosaforfatter. Blant de viktigste prosabøkene hans er novellesamlingen La femme de Putiphar et autres contes fantastiques (1975, «Potifars hustru og andre fantastiske fortellinger») samt romaner som Portrait d'un roi dépossédé (1978, «Portrett av en fordrevet konge»), Je soussigné Charles le téméraire, duc de Bourgogne (1989, «Undertegnede Karl den dristige, hertug av Bourgogne») og Je soussigné Louis XI, roi de France (2005, «Undertegnede Ludvig XI, konge av Frankrike»). Posthumt utkom romanen Au plus blanc de la nuit (2012, «Når natten er på sitt hviteste».

Compère skrev også teaterstykker og flere diktsamlinger. Mye av hans lyrikk er samlet i Lux mea, anthologie poétique et arbitraire (2004, «Mitt lys, en dikterisk og vilkårlig antologi»). I tillegg skrev han bøker om musikk, blant annet om komponisten Johann Sebastian Bach (1980). Compère var en anerkjent komponist og skrev blant annet en strykekvartett, romanser og stykker for saksofon og piano.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.