Jean-Philippe Toussaint

Faktaboks

Uttale
tusˈɛ
Født
29. november 1957

Jean-Philippe Toussaint er en belgisk franskspråklig forfatter og filmskaper. Han er utdannet innenfor statsvitenskap og moderne historie. Toussaints bøker er oversatt til over tredve språk, og flere av romanene hans har oppnådd suksess i Norge. Han har også fått anerkjennelse som fotograf og filmregissør.

Enkelhet og absurd humor

I sine første korte romaner forener Toussaint elementer fra Samuel Beckett og den franske nouveau roman med en teknikk mange har kalt minimalistisk. Typisk for personene han beskriver er deres passivitet, og det som fortelles om dem, er tilsynelatende vilkårlige og betydningsløse detaljer. Når særlig de første bøkene hans ble så populære, skyldtes det ikke minst en på samme tid stillferdig og surrealistisk humor.

Toussaints bøker er fylt med referanser til eldre litteratur og billedkunst. Man har spesielt vært opptatt av de lånene han har foretatt fra den franske filosofen og vitenskapsmannen Blaise Pascal. Toussaints virkelighetsoppfatning står fjernt fra flere av de filosofiske og teologiske problemstillingene som opptar Pascal. Men hos begge forfatterne finner man bevisstheten om tilværelsens tomhet og frykten for døden. Særlig i de første romanene til Toussaint finnes det mange innslag av parodi på eldre litteratur. I Norge har forfatterskapet hatt betydning for Erlend Loe og andre forfattere i samme generasjon.

Romanene

Toussaint skrev først et par teaterstykker som ikke er publisert. Hans første roman er La Salle de bain (1985; norsk oversettelse På badet, 1987). Deretter fulgte Monsieur (1986, «Min herre»), L'Appareil-photo (1988; norsk oversettelse Fotoapparatet, 1990), La Réticence (1991 «Fortielsen»), som er en uutgrunnelig parodi på en kriminalroman, og La Télévision (1997; norsk oversettelse TV-apparatet, 1998). Denne romanen regnes som den mest underholdende av alle bøkene hans.

Etter århundreskiftet har Toussaint særlig gjort seg bemerket med fire romaner der erotiske konflikter og samlivsspørsmål står sentralt: Faire l'amour (2002, «Elske»), Fuir (2005, «Flykte»), som fikk Médicis-prisen, La Vérité sur Marie (2009, «Sannheten om Marie») og Nue (2013, «Naken»). Disse fire romanene kalles gjerne Marie-syklusen etter den kvinnelige hovedpersonen, Marie de Montalte. Maries etternavn har Toussaint hentet fra pseudonymet Blaise Pascal bruker i det polemiske verket Les Lettres provinciales.

Marie-syklusen har en rikere handling enn de første bøkene til Toussaint, og de har mer detaljerte beskrivelser av sanseerfaringer og et mer poetisk språk. Forholdet mellom kvinne og mann beskrives her mer direkte og med større smerte, og skildringer av naturen har fått større plass. Men også i disse romanene spiller den absurde humoren en viktig rolle, ikke minst gjennom måten Toussaint utnytter ulike fortellerperspektiver på.

Essayist, fotograf og filmskaper

I sine essayer har Toussaint blant annet skildret reiser i Østen. Han understreker at ikke minst japansk kultur er en viktig inspirasjon for ham. I L'urgence et la patience (2012, «Bråhasten og tålmodigheten») beskriver han, i et lett tilgjengelig språk, sin måte å arbeide med tekster på, og han presenterer sitt syn på forfattere som har lært ham mye, blant annet Beckett, Dostojevskij og Proust. Toussaint er også svært opptatt av idrett og særlig av fotball. Av bøkene hans om dette emnet kan man nevne Football (2015), der han skildrer en rekke viktige begivenheter fra fotballen de siste tiårene. Samtidig behandler også denne boken sentrale temaer i Toussaints forfatterskap: tiden og flyktigheten. En fotballkamp er en av de situasjonene der man kan oppleve av tiden som alltid flykter, gir inntrykk av å stå stille for en stund.

Toussaint er også fotograf, og han er blitt meget anerkjent som filmskaper og regissør. Han har blant annet laget spillefilmer på bakgrunn av Monsieur og L'Appareil-photo. I 2012 laget han en stor utstilling og installasjon ved Louvre–museet i Paris som fikk tittelen Livre, Louvre («Bok, Louvre»). Her ville han lede oppmerksomheten mot boken som fysisk gjenstand. Noe av det han ønsket å vise, var spenningen mellom lesningen, som er en prosess som utfolder seg i tid, og de litterære tekstene, som er vedvarende og uforanderlige. I forbindelse med denne utstillingen utgav han essayet La Main et le regard (2012, «Hånden og blikket»),

Toussaint har mottatt mange litterære priser, også en pris (2015) for årets beste franskspråklige bok om sport. Fra 2014 er han medlem av Belgias litterære akademi. De fleste av Toussaints bøker, også de som ikke er oversatt til norsk, finnes i engelsk oversettelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg