Parnassianerne, betegnelse på en gruppe forfattere som representerte en retning i fransk lyrikk som oppstod i 1860-årene og var levende til århundreskiftet. Ledende var Leconte de Lisle, José-Marie de Hérédia og Théodore de Banville. Parnassianerne bygde på idealer fra Théophile Gautier og Victor Hugo. De reagerte mot romantikkens subjektivitet og store ord, diktningen skulle være kjølig som marmor, upersonlig og streng i formen. Parnassianerne hentet ofte motiver fra fremmede kulturer og religioner eller fra samtidens vitenskap. Opprinnelig var de radikale bohemer, men etter hvert ble de forsvarere av det bestående, både i samfunnet og i kunsten. Deres motto var l'art pour l'art, kunsten for kunstens skyld.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.