Georges Eekhoud

Eekhoud var født i enkle kår, men ble adoptert av en rik og ansett borgerlig familie. Han ga selv gjerne inntrykk av at denne familien var hans egen. Likevel var forfatterskapet hans preget av forakt for borgerskapet og av sterk sympati med arbeiderklassen og samfunnets utstøtte. Han var også i perioder tilhenger av anarkismen.

Eekhoud blir gjerne regnet som en meget fin stilist, men enkelte kritikere hevder at det kan være noe tilgjort over skrivemåten hans og at dette ikke alltid passet for emnene han behandlet og ideene han forfektet.

Eekhoud var den første belgiske forfatteren som skrev åpent om homoseksualitet. I romanen Escal-Vigor (1899) skildrer han det erotiske forholdet mellom herren på slottet med samme navn og en ung mann han har i sin tjeneste. Boken ble anklaget for å være usømmelig, men i rettssaken som fulgte, ble Eekhoud til slutt frikjent. Escal-Vigor er også interessant litterært sett fordi her beveger Eekhoud seg bort fra naturalismens litterære prinsipper som han før hadde fulgt.

Blant Eekhouds andre bøker kan nevnes Kees Koorik (1883), La Nouvelle Carthage (1888, «Det nye Karthago») om borgere og utstøtte i samtidens Antwerpen, Le Cycle patibulaire (1892, «Forbrytersyklusen») og serien Kermesses (1884–1920, «Folkefester»).

I ettertid har enkelte kritikere betraktet ham som en regionalforfatter og knapt nevnt Escal-Vigor. Andre kritikere har stort sett bare vært opptatt av denne ene boken. I dag ser mange ham som en av de mest sammensatte og spennende skikkelsene i belgisk litteratur.

• Belgias franskspråklige litteratur