Eugène Savitzkaya, belgisk franskspråklig forfatter. Foreldrene var immigranter med bakgrunn fra Russland og Polen. Han har blant annet utgitt lyrikk og skuespill, men er mest kjent som romanforfatter. Savitzkaya utgav de første bøkene sine før han fylte tyve år, og han har så utgitt bøker med ujevn rytme: Flere ganger har han tatt pause i publiseringen på adskillige år, men deretter har han blitt litterært svært aktiv igjen. 

Savitzkaya har blant annet fått impulser fra surrealismen, men stilen er ikke preget av noen spesiell litterær skole. Romanene hans har et lyrisk preg, og særlig typisk er vekten han legger på det konkrete og hverdagslige. Virkeligheten blir gjerne sett fra barns synsvinkel, og ofte er inspirasjonen hentet fra hans egen nære familie. I en nøktern stil som refererer og ikke analyserer, beskriver han både sterk kjærlighet og intense konflikter mellom barn og foreldre. Slik vil han fange inn så vel barns dypeste fortvilelse som opplevelsen av det han kaller «hverdagens undere».

Blant Savitzkayas mest kjente romaner kan nevnes  Mentir (1977, «Å lyve»), La Disparition de maman (1982, «Da mamma forsvant»),  Marin mon coeur (1992, «Kjæreste Marin») som fikk en av de mest kjente belgiske litteraturprisene og En vie (1995, «I live»). Romanene han utgav i årene umiddelbart etter århundreskiftet, hadde en lysere tone enn de første bøkene hans: Exquise Louise (2003; «Yndige Louise«), Nouba (2007). Etter denne boken gikk det åtte år før Savitzkaya utgav en ny roman, men i tiden rundt 2015 kom flere romaner, deriblant ungdomskildringen Fraudeur (2015, «Bedrager») som igjen gav Savitzzkaya en prestisjefylt litterær pris i Belgia.

En av Savitzkayas mest kjente bøker er Un jeune homme trop gros (1978, «En ung mann som er for tykk»), en fiktiv biografi av Elvis Presley. Han har også utgitt en bok om den nederlandske renessansemaleren Hieronymus Bosch, som har hatt stor betydning for hans forfatterskap. Brevvekslingen mellom Savitzkaya og den franske forfatteren Hervé Guibert, som døde av AIDS i 1991, utkom i 2013. Mange mener at denne boken har bidratt til større forståelse av AIDS-sykes situasjon.

Mange kritikere fremhever Savitzkayas stil fordi den har et sterkt personlig preg og på samme tid er enkel og original. Men noen mener at han har vist forholdsvis liten evne til å fornye seg når det gjelder emnevalg og uttrykksform.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.