Jiddisk litteratur har røtter tilbake til høymiddelalderen. Emnene var både religiøse og verdslige. Fra slutten av 1500-tallet finnes bibelske dramaer. Opplysningstiden i Europa på 1700-tallet og den jødiske bevegelsen haskala, førte til utviklingen av både jiddisk og hebraisk litteratur. På 1800-tallet oppstod det i Øst-Europa en litteratur som fremmet sosialistiske og sionistiske tanker. Mange ville opphøye jiddisk til nasjonalspråk, men med sionismens fremvekst fikk også hebraisk en større betydning som litterært språk.
Moderne hebraisk lyrikk hadde sitt utspring i opplysningsperioden på 1700-tallet. Blant velutdannede jøder hadde hebraisk større litterær prestisje enn jiddisk, mens jiddisk, særlig i Øst-Europa, ble ansett for å være mer egnet til å uttrykke moderne strømninger, inntil blant annet Eliezer Ben-Yehuda (1858–1922) fornyet det hebraiske språket.
Flere forfattere benyttet begge språk, blant dem Mendele Mocher Seforim (bokselgeren), et pseudonym for Scholem Jacob Abramovitsj (1835–1917), og Isak Leib Perez (1852–1915). Mendele gjengir i sine populære bøker på jiddisk det jødiske miljø med alvor og humor, medfølelse og refsende satire. Humoristen og samfunnssatirikeren Scholem (Shalom) Aleichem (pseudonym for Scholem Rabinowitz, (1859–1916) skrev nesten samtlige av sine bøker på jiddisk. En del av hans forfatterskap er kjent også i den vestlige verden (Spillemann på taket/ Melkemannen Tevje). Disse tre forfatterne regnes som grunnleggerne av moderne jiddisk litteratur.
Men det var også flere forfattere som skrev på hebraisk, både i Russland og i Litauen. Juda Leib Gordon (1831–1892) benyttet bibelske emner, og skrev senere også om pogromene i 1881. Abraham Mapu (1808–67) ble den første som skrev hebraiske romaner (historiske og sosiale samtidsskildringer). Omstillingen til å skulle beskrive et moderne miljø skapte stilistiske og språklige vanskeligheter for ham, men han bante samtidig veien for neste generasjons østeuropeiske diktere som Peretz Smolenskin (1842–1885) og Reuben Ascher Braudes (1851–1902).
Etter 1880 fikk naturalismen sitt gjennombrudd med Moses Leib Lilienblums (1843– 1910) forfatterskap. For Lilienblum måtte kampen for frihet til slutt føre til sionisme, men han avviste kulturnasjonalismen hos Ascher Ginzberg/Achad Haam (1856–1927) som urealistisk. Ginzberg så i sionismen en tilbakevenden til den nasjonale idé, det nasjonale hjemland som et åndelig sentrum for jøder verden over, som skulle lede til en nasjonal kulturell renessanse. Han skapte det moderne hebraiske essay.
I Warszawa omfattet den impresjonistiske gruppen diktere som David Frischmann (1859–1922), som ofte skildret jøder som ville ut av barndommens trange verden, men ikke maktet det på grunn av familiebånd, gruppefølelse og skyldfølelse. Med Chaim Nachman Bialik (1873–1933) nådde den hebraiske diktningen i Europa et høydepunkt. I 1924 flyttet Bialik til Tel Aviv, og ble en viktig skikkelse innenfor kulturlivet. Han regnes fremdeles som Israels nasjonaldikter.
Kommentarer
16. august 2018 skrev Elin Nesje Vestli
Så vidt jeg vet, har Ida Fink ikke skrevet noe på tysk, så jeg stusser litt over at hun står nevnt som eksempel fra det tyskspråklige området. Det er mange forfattere som kunne nevnes her, både fra Tyskland, Østerrike og Sveits. Om det skal være skrevet på 80- og 90-tallet, kunne f.eks. Ruth Klüger, Barbara Honigmann, Robert Schindel og Robert Menasse (som alle har innførsler i snl.no) nevnes. Fra rundt 2000 og til nå er det enda flere tyskspråklige forfattere med jødisk bakgrunn som ville være relevante, for eksempel Vladimir Vertlib og Doron Rabinowich.
18. august 2018 svarte Bente Groth
Hei, du har helt rett, vet ikke hvem som satte inn Ida Fink her. Denne delen av artikkelen er nok skrevet for ganske lenge siden. Jeg fjerner Ida og setter inn flere navn. Ser at du har skrevet veldig fine artikler om dem alle. Hilsen Bente Groth (fagansvarlig).
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.