Alexandria - by i Egypt

Aleksandrinske bibliotek, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, ble offisielt innviet 1. oktober 2001.

av Mohamed Nafea. Begrenset gjenbruk

Alexandria. Utsikt over en del av havneområdet i Alexandria. I forgrunnen til høyre gravmoskeen Abul Abbas el Mursi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Alexandria av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Alexandria er en by nord i Egypt, på vestsiden av Nilens delta, ved Middelhavet. Alexandria er Egypts nest største by, og storbyområdet har rundt 4 778 000 innbyggere (FN, 2015).

Faktaboks

Uttale: aleksˈandria
Også kjent som: arabisk: al-Iskandariyah

Alexandria har en av landets viktigste havner, som står for store deler av utenrikshandelen. Den gamle fiskerhavnen i øst fungerer også i dag som fiskehavn. Naturgass fra Abukir rett øst for byen og bygging av en oljerørledning fra Suez, har ført til en rask industrialisering med oljeraffinerier og et større petrokjemisk kompleks. I utkanten av byen er det etablert flere nye industriområder; ad-Dekheyla med jern- og stålverk, al-Amiriyah med tekstil- og kjemisk industri og Abukir med anlegg for behandling av naturgass og kraftverk.

Alexandria-universitet er Egypts nest største, og ble etablert som selvstendig institusjon 1942. Alexandria fungerer også som sete for paven i den kopist-ortodokse kirken. Byen huser også et norsk konsulat, som promoterer norske interesser i Egypt, samt et arkeologisk museum. Det gamle biblioteket i Alexandria er gjenreist i et samarbeid mellom Egypt og UNESCO etter et vinnerutkast fra det norske arkitektfirmaet Snøhetta.

Historie

Alexandria. Kart over byen i oldtiden. 1) Fyrtårnet på Faros. 2) Isis Lochias-templet. 3) Kongelig havn. 4) Antirrhodos. 5) Timoneion. 6) Teater. 7) Paneion. 8) Heptastadion. 9) Poseidontempelet. 10) Kibotoshavnen. 11) Nilmunningen i oldtiden. 12) Nilmunningen i dag.

Alexandria av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Alexandria har alltid spilt en viktig rolle i kultur- og handelsutviklingen. Byen ble grunnlagt av Aleksander den store i år 331 fvt., og ifølge tradisjonen ble han også gravlagt her. Alexandria var i antikken regelmessig anlagt, med gater som skar hverandre i rette vinkler. Under ptolemaierne ble Alexandria Egypts hovedstad og i løpet av kort tid en av verdens rikeste og mest praktfulle byer. Befolkningen bestod foruten egyptere av grekere og jøder. De sistnevnte spilte en stor rolle i byens handelsliv, og de gikk over til å snakke gresk.

På grunn av sin beliggenhet drev Alexandria en meget vidstrakt handel. Hit kom produkter fra Europa, Asia og Afrika. Særlig viktig ble byen som eksporthavn for korn. Både Roma og senere Konstantinopel var avhengige av korntilførselen fra Egypt. Det utviklet seg samtidig en stor industri; særlig var byens glassvarer og papir (papyrus) berømt. Kunst og vitenskap blomstret, særlig filologi, astronomi og matematikk. Praktfulle bygninger smykket byen; foruten templer, de kongelige palassene og fyrtårnet (se Faros) fantes et museum, bygd av Ptolemaios 2. Det var et kongelig rikt utstyrt institutt, hvor lærde menn hadde fritt underhold og kunne arbeide i det kongelige bibliotek, oldtidens største, hvor den greske, egyptiske og jødiske litteratur var samlet. Tradisjonen om at dette biblioteket brant i 47 fvt., da Caesar ble beleiret i slottet, er neppe troverdig, men på 200- og 300-tallet evt. gikk biblioteket omtrent fullstendig til grunne (se Aleksandrinske bibliotek).

Kristendommen fikk tidlig fotfeste i Alexandria, og Gnostikernes sekt hadde sitt sete der. Byen ble et sentrum for den eldste kristelige teologien.

I tiden etter den tyrkiske erobringen i 1517 ble byens status og betydning redusert, som følge av forsømmelse og epidemier. Under Frankrikes invasjon av Egypt under Napoelonskrigene var Alexandria redusert til en mindre by, inntil den under Muhammad Ali på tidlig 1800-tall igjen begynte å blomstre, men nå som sentrum for den fremvoksende bomullsindustrien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.