Alexandria – by i Egypt

Alexandria er en by nord i Egypt, på vestsiden av Nilens delta, ved Middelhavet. Alexandria er Egypts nest største by, og storbyområdet har rundt 4 778 000 innbyggere (FN, 2015).

Alexandria har en av landets viktigste havner med store deler av utenrikshandelen. Den gamle fiskerhavnen i øst er fiskehavn. Naturgass fra Abukir rett øst for byen og bygging av en oljerørledning fra Suez, har ført til en rask industrialisering med oljeraffinerier og et stort petrokjemisk kompleks. I utkanten av byen er det etablert flere nye industriområder; ad-Dekheyla med jern- og stålverk, al-Amiriyah med tekstil- og kjemisk industri og Abukir med anlegg for behandling av naturgass og kraftverk. Universitet fra 1942. Sete for gresk-ortodoks patriark. Norsk generalkonsulat. Arkeologisk museum. Det gamle bibliotek i Alexandria er gjenreist i et samarbeid mellom Egypt og UNESCO etter et vinnerutkast fra det norske arkitektfirmaet Snøhetta.

Alexandria har alltid spilt en viktig rolle i kultur- og handelsutviklingen. Byen ble grunnlagt av Aleksander den store år 331 fvt., og etter tradisjonen ble han også gravlagt her. Alexandria var regelmessig anlagt, med gater som skar hverandre i rette vinkler. Under ptolemaierne ble Alexandria Egypts hovedstad og i løpet av kort tid en av verdens rikeste og mest praktfulle byer. Befolkningen bestod foruten egyptere av grekere og jøder. De sistnevnte spilte en stor rolle i byens handelsliv, og de gikk over til å snakke gresk.

På grunn av sin beliggenhet drev Alexandria en meget vidstrakt handel. Hit kom produkter fra Europa, Asia og Afrika. Men særlig viktig ble byen som eksporthavn for korn. Både Roma og senere Konstantinopel var avhengige av korntilførselen fra Egypt. Det utviklet seg samtidig en stor industri; særlig var byens glassvarer og papir (papyrus) berømt. Kunst og vitenskap blomstret, især filologi, astronomi og matematikk. Praktfulle bygninger smykket byen; foruten templer, de kongelige palasser og fyrtårnet (se Faros) fantes et museum, bygd av Ptolemaios 2. Det var et kongelig rikt utstyrt institutt, hvor lærde menn hadde fritt underhold og kunne arbeide i det kongelige bibliotek, oldtidens største, hvor den greske, egyptiske og jødiske litteratur var samlet. Tradisjonen om at dette biblioteket brant i 47 fvt., da Caesar ble beleiret i slottet, er neppe troverdig. Men på 200- og 300-tallet evt. gikk biblioteket omtrent fullstendig til grunne (se Aleksandrinske bibliotek).

Kristendommen fikk tidlig fast fot i Alexandria. Gnostikernes sekt hadde sitt sete der. Byen ble et sentrum for den eldste kristelige teologi. I tiden etter den tyrkiske erobringen i 1517 lå Alexandria nede, inntil byen under Muhammad Ali begynte å ta seg opp. Av dens gamle storhet og prakt er bare få ruiner tilbake.

• Biblioteket i Alexandria
• Det gamle Egypts historie
• Egypts nyere historie
• Egypts geografi