Jakob Wassermann, tysk forfatter. Med romanen Die Geschichte der jungen Renate Fuchs (1900) markerte han seg blant de fremste av samtidens unge tyske forfattere. Med intuitiv klarhet skildret han sine skikkelsers sjeleliv og en rekke av vår tids sosiale og metafysiske problemer. Mye av problemstoffet i hans romaner henger også sammen med hans egne problemer som tysker og jøde (jfr. den selvbiografiske studien Mein Weg als Deutscher und Jude, 1921).

Av senere arbeider kan nevnes den historiske roman Caspar Hauser (1908, norsk overs. 2003), Die Masken Erwin Reiners (1910). Wassermanns evne til sjeleanalyse kommer til sin rett i Das Gänsemännchen (1916) og i Christian Wahnschaffe (1919, norsk overs. 1932), en mosaikk av psykologiske nærbilder. Hans hovedverk er den store romanen Der Fall Maurizius (1928), med fortsettelsen Etzel Andergast (1931) og Joseph Kerkhovens dritte Existenz (1934) (alle i norsk overs. 1936–38), en av de mest dyptgående psykologiske skildringer i nyere tysk litteratur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.