Elie Wiesel

Elie Wiesel av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Elie Wiesel var en amerikansk jødisk forfatter. Han satt i konsentrasjonsleiren Auschwitz under andre verdenskrig, og den opplevelsen preget hans liv og diktning. Etter krigen bodde han først i Frankrike, fra 1956 i USA.

Han var professor i jødisk filosofi og religionshistorie ved Boston University fra 1976, og var også leder for den amerikanske presidents Holocaust-kommisjon som fikk som oppgave å samle alle vitnesbyrd om jødenes skjebne i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.

Wiesel utga en rekke romaner og vitenskapelige skrifter på fransk. Oversatt til norsk er blant annet:

  • Lykkens by (1964)
  • De tause jøder (1969)
  • Natten (1971)
  • Daggry (1976)
  • Dagen (1977)
  • De dødes sang (1980)
  • Testamentet (1981)
  • Den femte sønn (1984)
  • Tusmørket i det fjerne (1987)

Prosessen mot Gud ble oppført på Det norske teatret i 1981. Første bind av hans selvbiografi, Tous les fleuves vont à la mer, kom i 1994. Wiesel ble tildelt Nobels fredspris i 1986.

I henholdsvis 1995 og 1999 kom Wiesels memoarer ut i to bind med titlene All Rivers Run to the Sea og And the Sea is Never Full.

En roman om skyld og uskyld, The Judges, kom ut i 2002.

  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.